Begrunnelse

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap handler om å verne samfunnet mot hendelser som kan true grunnleggende verdier og funksjoner, og sette liv og helse i fare. Justis- og beredskapsdepartementet, med justis- og beredskapsministeren i spissen, har hovedansvaret for å ta hånd om helheten i regjeringens politikk for samfunnssikkerhet og beredskap.
Klimarisikoen utgjør en stadig større trussel for det norske samfunnet. Klimaendringene gir økt risiko for naturfarer som flom, skred, stormflo og kvikkleireskred. I 2013 fikk Norge et nasjonalt mål om å tilpasse samfunnet til klimaendringene med stortingsmeldingen «Klimatilpasning i Norge». Ifølge meldingen handler klimatilpasning om å erkjenne at klimaet er i endring, forstå konsekvensene og iverksette tiltak for enten å hindre skade eller å utnytte muligheter endringene kan innebære.
Etter å ha lest statsrådens beredskapstale til Riksrevisjonen 14. september er jeg overrasket over at klimaendringer ikke nevnes i talen, bare «hendelser utløst av naturen». Dette til tross for at Riksrevisjonen nylig leverte rapporten «Undersøkelse av myndighetenes arbeid med klimatilpasning av bebyggelse og infrastruktur» (Dokument 3:6 (2021-2022)) om hvor dårlig arbeidet med klimatilpasning går.
I rapporten retter Riksrevisjonen alvorlig kritikk mot myndighetene for at de ikke har sikret tilstrekkelig oversikt og iverksatt nødvendige tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Når kritiske områder ikke er godt nok kartlagt, kan dette føre til at utbygging skjer i områder med naturfare. Riksrevisjonen anser det som alvorlig at kartleggingene ikke er tilstrekkelige for å møte et klima i endring. Dette kan føre til unødvendig høye kostnader for samfunnet og handler i ytterste konsekvens om innbyggernes sikkerhet.
Statsråden kommenterer heller ikke Gjerdrum-skredet, som er den største ulykken i nyere tid. Dette til tross for at det har kommet tre rapporter og en rekke forslag for å redusere risikoen for slike hendelser.