Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden vurdere å nedsette et utvalg for å utrede metodebruk i justissektoren, som skal vurdere personvernkonsekvenser av politiets metoder, som anbefalt av Personvernkommisjonen i den nylig avgitte Personvernutredningen?
Begrunnelse
Personvernkommisjonen avga i dag utredningen NOU 2022:11 «Ditt personvern – vårt felles ansvar». Kommisjonens oppgave på justissektorens område var ifølge mandatet å
«se nærmere på utviklingen av personvern i justissektoren og identifisere i hvilken grad det samlede omfanget av tiltak skaper utfordringer for personvernet».
I en demokratisk rettsstat må enkeltpersoners rett til selvbestemmelse og frihet balanseres med myndighetenes muligheter til å gripe inn mot individet. Dette kommer ofte på spissen i justissektoren, hvor kriminalitetsbekjempelse og personvern vil kunne komme i konflikt.
Personvernkommisjonen sier i utredningen at:
«[s]elv om bekjempelse og forebygging av alvorlig kriminalitet utvilsomt er nødvendig, er det en forutsetning at grunnleggende personvernprinsipper ligger til grunn for å sikre forutberegnelighet og rettferdig behandling av personopplysninger.»
I utredningen anbefaler Personvernkommisjonen at det nedsettes et utvalg for å utrede metodebruk i justissektoren. Et slikt utvalg bør vurdere personvernkonsekvenser av politiets metoder, særlig sett opp mot formålsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet.
Personvernkommisjonen er av den formening at en slik utredning vil være viktig både som et tillitsbevarende tiltak, og for å reise en åpen og demokratisk debatt om hvor grensen mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse og forebygging bør gå.
Kommisjonen understreker i sin anbefaling at dette forutsetter at utvalget har tilgang på nødvendig informasjon om bruken av inngripende metoder og skjulte tvangsmidler.
Da Metodeutvalget i 2009 la frem sin evaluering av lovgivningen om politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling av informasjon i straffesaker, pekte de på metodologiske utfordringer knyttet til manglende registrering og statistikk over politiets tvangsmiddelbruk, samt taushetsbelagte saksdokumenter som begrenset muligheten til å kartlegge bruken og betydningen av inngripende metoder.
Personvernkommisjonen oppgir i utredningen at det også i dag er det begrenset tilgjengelig informasjon om hvilke verktøy politiet i Norge anvender, og hvordan personvern ivaretas i praksis. Kommisjonen har i sitt arbeid erfart at det har vært utfordrende å få innsikt i metodebruk og verktøy som er i bruk eller som vurderes tatt i bruk.