Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3019 (2021-2022)
Innlevert: 28.09.2022
Sendt: 28.09.2022
Besvart: 05.10.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Med bakgrunn i den pågående krigen i Ukraina og energikrisen i Europa er norsk olje og gass enda mer kritisk viktig for Europa nå enn noensinne, og derav et yndet mål.
Hvilke grep har regjeringen tatt alene og sammen med partnerland, for å sikre norske offshoreinstallasjoner og infrastruktur som plattformer og gassrør på havbunnen, sett i lys av krigssituasjonen, de siste ukers droneobservasjoner ved plattformer, og gårsdagens gasslekkasjer i North Stream gassrørene?

Begrunnelse

Allerede for flere uker siden ble det observert uidentifiserte droner rundt norske offshoreinstallasjoner. I går ble det observert lekkasjer, mest sannsynlig fra sabotasje, på både North Stream 1 og 2.
I flere måneder har observasjoner av ulike droner kommet fra norsk sokkel. – Risikoen har aldri vært større, sier eksperter.
Politiet etterforsker mulige brudd på petroleumsloven. Loven sier at det er forbudt å ferdes mindre enn 500 meter fra oljeinstallasjonene, uten godkjenning fra ansvarlig selskap.
Forsker og lærer Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen, uttalte seg til nettavisen at risikoen for norske olje- og gassinstallasjoner aldri har vært større enn nå.
Vi har aldri vært i en situasjon der risikoen er så høy, sier han og forklarer:

"Russland oppfatter at de er i krig med Nato. I Nordsjøen har vi altså en strategisk viktig gassproduksjon som aldri har vært viktigere for Europa enn nå.
Han påpeker at Russland allerede har gjort gass til et våpen i konflikten med Nato, ved å stoppe den russiske gasseksporten til Europa.
– Europa hadde kommet i en ekstremt vanskelig situasjon hvis gassleveransene fra Norge hadde stoppet opp.
Ulriksen tror ikke at en eventuell russisk aksjon vil bli rettet direkte mot en plattform. Han tror heller at den vil bli rettet mot undervannsinstallasjoner som gassrørledninger, og at det vil bli gjort på en slik måte at russerne kan fraskrive seg ansvar.
– Jeg synes det er litt bevisstløst av Norge å sitte på så store ressurser, og vite hvor viktige disse er, samtidig som man i liten grad setter inn tiltak for å forsvare ressursene, sier Ulriksen.
Han sier at det ikke burde vært unaturlig om også andre Nato-land engasjerte seg i å trygge installasjonene i Nordsjøen. Forskeren ser for seg at det kunne blitt opprettet et eget Nato-hovedkvarter på Vestlandet, med ansvar for å trygge sokkelen."

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Spørsmålet berører flere statsråders ansvarsområde og jeg har derfor innhentet informasjon fra disse ved utarbeidelsen av svaret.
Jeg er enig med representanten om at vi står ovenfor en alvorlig situasjon. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er endret det siste halvåret. Det er krig og energikrise i Europa. Norge er Europas største gassleverandør, og regjeringen har ansvaret for å ivareta samfunnssikkerheten også knyttet til norsk sokkel. Dette er noe regjeringen tar på aller største alvor.
For at tiltakene skal virke etter sin hensikt, kan jeg ikke gå i detalj på alle tiltak som er gjennomført. Regjeringen har imidlertid jobbet med forebyggende sikkerhetstiltak over en lengre periode, også før gasseksplosjonen i Østersjøen, basert på Etterretningstjenestens og PSTs trusselvurderinger. Norske myndigheter jobber kontinuerlig med å håndtere aktivitet som kan true våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Basert på den høyere etterretningstrusselen mot Norge, har regjeringen forsterket beredskapen med en lang rekke tiltak både på militær og sivil side:

• Mer penger til Marine og Kystvakt, for å trene og øve mer, noe som gir økt evne til alliert mottak.
• 500 mill. kroner til sivil beredskap, bl.a. for å styrke vår kapasitet til å håndtere blant annet sabotasje, påvirkning og etterretning fra fremmede stater.
• Tiltak for å møte digitale trusler: Politiet, PST, E og NSM som sentrale aktører, og opprettelsen av NEST.
• Regjeringen besluttet 27. september 2022 å skjerpe beredskapen ytterligere på infrastruktur, landanlegg og installasjoner på norsk sokkel, både fysisk og digitalt.

Disse tiltakene kommer i tillegg til de som næringen er forpliktet til å gjøre knyttet til sine aktiviteter i henhold til petroleumsloven.
Det er selskapene som i henhold til petroleumsloven har ansvar for leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Dette inkluderer også et ansvar for forsvarlige sikringstiltak og beredskapsplaner for å beskytte sine innretninger mot bevisst anslag. Petroleumstilsynet fører tilsyn med at selskapene ivaretar sitt ansvar etter regelverket. Tilsynet er systemorientert og risikobasert, og rettes i hovedsak mot at selskapene har systemer for å forebygge, avdekke og reparere storulykke- og arbeidsmiljørisiko samt sikring mot bevisste anslag.
For å legge enda bedre til rette for sentrale aktører kan ta best mulig informerte beslutninger i sin virksomhet, har Equinor og Gassco blitt underlagt deler av sikkerhetsloven for å sikre at sikkerhetsgradert informasjon kan deles med enkelte ansatte i selskapene. Dette tiltaket kompletterer det systematiske arbeidet selskapene i næringen gjør for å oppfylle petroleums-lovens krav til sikring og beredskap. I dette arbeidet er det tett og løpende og tett kontakt mellom selskapene og myndighetene for å sikre at det gjøres gode vurderinger for virksomheten.
Olje- og energidepartementet har utpekt grunnleggende nasjonale funksjoner innenfor petroleumssektoren som reflekterer dagens trusselbilde. Det arbeides videre med konkrete vurderinger for disse tilpasset den endrete sikkerhetspolitiske situasjonen som Europa nå befinner seg i.
Regjeringen er opptatt av å jobbe med utfordringer knyttet til sammensatte trusler, både med fysiske og digitale trusler og innenfor en rekke sektorer. Siden representanten stilte dette spørsmålet, har regjeringen også gitt Stortinget en gradert orientering om situasjonen og aktuelle tiltak, i tråd med ovenstående.