Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:3028 (2021-2022)
Innlevert: 28.09.2022
Sendt: 29.09.2022
Besvart: 05.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Mener statsråden det er klokt å legge ned private behandlingsplasser innen psykiatri og psykisk helse, samtidig som køene for å få behandling vokser?

Begrunnelse

Ventetiden for å få behandling for psykiske lidelser øker stadig. Mange mennesker med stor psykisk uhelse må vente i flere uker eller måneder på å få hjelpen de sårt trenger. Samfunnet har kriget seg gjennom en pandemi som har kostet stort for folks psykiske helse.
Regjeringen skal fra 2023 avvikle fritt behandlingsvang. Dette til tross for at mange tusen brukere og pasienter er avhengig av det gode tilbudet private og ideelle tilbydere tilbyr. I tillegg har ikke regjeringen satt opp noe alternativt tilbud til de som er avhengig av behandling. Private og ideelle tilbud vil bli lagt ned, uten at man har noe styrket offentlig tilbud på plass. Konsekvensen er at mennesker med psykiske utfordringer ikke lenger vil få hjelpen de trenger, men må heller stå i behandlingskø.
Når man ser at ventetidene for å få psykisk helsehjelp øker, er det et hårreisende politisk signal å sende når man legger ned behandlingstilbud, på bakgrunn av logoen på skjorta til behandleren. Fremskrittspartiet vil alltid stå på pasientenes side, og kommer alltid til å jobbe for at alle skal få hjelpen de trenger – uavhengig av om den kommer fra en privat, offentlig eller ideell tilbyder.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er bekymringsfullt at ventetidene til psykisk helsevern har økt i forbindelse med pandemien. Regjeringen er opptatt av å sikre gode tjenester og tilstrekkelig kapasitet i spesialisthelsetjenesten til behandling av pasienter med psykisk helseutfordringer. Jeg mener regjeringens forslag om å avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg vil kunne bidra til nettopp dette. De offentlige sykehusene brukte over 500 millioner kroner på å betale fritt behandlingsvalgleverandører i 2021. Dette er ressurser de får beholde når ordningen avvikles, og som kan brukes til å styrke tilbudet i de offentlige sykehusene eller til å inngå samarbeid med private gjennom langsiktige avtaler hvor behandlingskvalitet for pasientene vektlegges.
I 2020 mottok om lag 256 000 personer helsehjelp i psykisk helsevern i regi av den offentlige spesialisthelsetjenesten. Til sammenlikning mottok hhv. 280 og 309 personer psykisk helsehjelp gjennom fritt behandlingsvalgordningen i 2020 og 2021. Evalueringen av ordningen viste at den hverken har oppnådd formålet om å få ned ventetidene eller gjort helsetjenesten mer effektiv. Det er dermed lite som tilsier at en avvikling av ordningen vil ha vesentlig betydning for ventetidene i psykisk helsevern.
Regjeringen arbeider for at flere får riktig psykisk helsehjelp raskere. Vi har et langsiktig mål om at alle som blir henvist til psykisk helsevern skal få tilbud om en vurderingssamtale. I 2022 har vi lagt vekt på å at de regionale helseforetakene skal legge til rette for det innen psykisk helsevern for barn og unge. Det kan bidra til at pasientene får riktig helsehjelp til riktig tid, og til bedre prioritering. Noen vil ha bedre utbytte av behandling og oppfølging i kommunen. Derfor vil vi i opptrappingsplan for psykisk helse blant annet se på styrking av lavterskeltilbud i kommunene.
Jeg vil samtidig understreke at personer med behov for akutt psykisk helsehjelp, ikke har ventetid.