Skriftlig spørsmål fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:3045 (2021-2022)
Innlevert: 30.09.2022
Sendt: 30.09.2022
Besvart: 05.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Tone Wilhelmsen Trøen (H)

Spørsmål

Tone Wilhelmsen Trøen (H): Ifølge NRK Trøndelag (28.09.22) viser klinisk forskning at psykisk syke som må vente på behandling blir sykere. Samtidig som ventetidene øker i alle helseregioner, melder behandlingsinstitusjoner godkjent gjennom Fritt behandlingsvalg at de har ledig kapasitet.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at all ledig behandlingskapasitet tas i bruk slik at ventetidene kan reduseres for psykisk syke pasienter?

Begrunnelse

Alle de fire helseregionene har i snitt fått lengre ventelister for psykisk syke som trenger behandling i spesialisthelsetjenesten. Samtidig som det er lange ventetider og fristbrudd for pasienter med rett til behandling innen psykisk helsevern, melder godkjente leverandører av de samme behandlingstjenesten gjennom Fritt behandlingsvalg, at de har ledig kapasitet.
Det kan derfor se ut til at i stedet for å forsøke å gi raskere psykisk helsehjelp ved å ta i bruk den kapasiteten som er ledig hos ideelle og private aktører gjennom fritt behandlingsvalg, henvises pasientene til å stå i kø på venteliste i det offentlige. Dette til tross for at det er satt en øvre grense for hvor lenge mennesker med psykisk sykdom skal vente på å få hjelp. For barn og unge, 35 dager. For voksne er målet 40 dager.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er bekymringsfullt at ventetidene til psykisk helsevern har økt i forbindelse med pandemien. Regjeringen er opptatt av å sikre gode tjenester og tilstrekkelig kapasitet i spesialisthelsetjenesten til behandling av pasienter med psykisk helseutfordringer. Jeg mener regjeringens forslag om å avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg vil kunne bidra til nettopp dette. De offentlige sykehusene brukte over 500 millioner kroner på å betale fritt behandlingsvalgleverandører i 2021. Dette er ressurser de får beholde når ordningen avvikles, og som kan brukes til å styrke tilbudet i de offentlige sykehusene eller til å inngå samarbeid med private gjennom langsiktige avtaler hvor behandlingskvalitet for pasientene vektlegges.
I 2020 mottok om lag 256 000 personer helsehjelp i psykisk helsevern i regi av den offentlige spesialisthelsetjenesten. Til sammenlikning mottok hhv. 280 og 309 personer psykisk helsehjelp gjennom fritt behandlingsvalgordningen i 2020 og 2021. Evalueringen av ordningen viste at den hverken har oppnådd formålet om å få ned ventetidene eller gjort helsetjenesten mer effektiv. Det er dermed lite som tilsier at en avvikling av ordningen vil ha vesentlig betydning for ventetidene i psykisk helsevern.
Regjeringen arbeider for at flere får riktig psykisk helsehjelp raskere. Vi har et langsiktig mål om at alle som blir henvist til psykisk helsevern skal få tilbud om en vurderingssamtale. I 2022 har vi lagt vekt på at de regionale helseforetakene skal legge til rette for det innen psykisk helsevern for barn og unge. Det kan bidra til at pasientene får riktig helsehjelp til riktig tid og bedre prioritering. Noen vil ha bedre utbytte av behandling og oppfølging i kommunen. Derfor vil vi i opptrappingsplan for psykisk helse blant annet se på styrking av lavterskeltilbud i kommunene.
Jeg vil samtidig understreke at personer med behov for akutt psykisk helsehjelp, ikke har ventetid.