Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3047 (2021-2022)
Innlevert: 30.09.2022
Sendt: 30.09.2022
Besvart: 07.10.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Hvilke konsekvenser vil de foreslåtte endringene i kraftbeskatningen, og da spesielt høyprisbidraget, ha for: a) forsyningssikkerheten på kort sikt, herunder endringer i aktørenes produksjonsmønster, b) kraftbalansen på kort og lengre sikt, herunder kraftselskapenes vilje og evne til å investere i ny kraftproduksjon og
c) utviklingen i kraftprisene på kort og lengre sikt dersom de foreslåtte endringene gjør at nye kraft- og effektprosjekter skrinlegges eller skyves ut i tid?

Begrunnelse

Toneangivende aktører i kraftbransjen varsler at de vil legge en rekke planlagte kraftprosjekter på is som en følge av regjeringens forslag til endringer i kraftbeskatningen. Dette er både effektprosjekter, som NVE mener vi trenger mer av, men også investeringer i ny produksjonskapasitet. Det er særlig høyprisbidraget aktørene mener vil gjøre det ulønnsomt å investere i nye prosjekter. Dette kan få store konsekvenser for kraftbalansen de neste årene.
Det er svært uheldig dersom nye prosjekter legges i skuffen på grunn av de foreslåtte endringene i kraftbeskatningen. Det er bred enighet om at det er behov for rask utbygging av vesentlig ny kraftproduksjon for å styrke forsyningssikkerheten, redusere kraftprisene og legge til rette for det grønne skiftet. Det er derfor viktig å få en faglig vurdering av hvordan de foreslåtte endringene vil påvirke disse målene på kort og lang sikt.
Flere peker på at høyprisbidraget også vil få konsekvenser for hvordan og når produsentene velger å produsere kraft, og at man kan risikere at pristopper forsterkes fordi det er mindre lønnsomt å produsere når prisen er høy og at effektkjøring blir mindre lønnsomt. Det bes om en faglig vurdering også av dette.
Mindre tilgang på kraft enn det vi ellers ville ha hatt, kan også få konsekvenser for kraftprisene. Energi Norge har blant annet pekt på at de foreslåtte endringene kan bidra til at de høye prisene vedvarer lengre enn nødvendig. Jeg ber derfor om departementets vurdering av forslagenes konsekvenser for utviklingen i kraftprisene.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag.
Regjeringen mener derfor at det er rimelig at en større andel av avkastningen på vannkraften tilfaller fellesskapet. Vi har derfor foreslått både varige tiltak som bidrar til nødvendige inntekter og omfordeling i årene som kommer, og skattetiltak tilpasset dagens situasjon med ekstraordinært høye strømpriser som betyr store ekstrainntekter for kraftprodusenter i deler av Sør-Norge.
En av innvendingene mot økt beskatning av kraftprodusentene har vært at det vil redusere investeringer i ny fornybar energi. Grunnrenteskatten er nøytral, og påvirker ikke om et prosjekt er lønnsomt eller ikke. Når skattesatsen øker, tar staten både en større del av inntektene og av kostnadene. For nye investeringer vil hele investeringskostnaden trekkes fra mot en høyere grunnrenteskattesats, samme år som investeringen gjøres. Og blir grunnrenteskatten negativ, utbetales skatteverdien årlig.
Isolert sett vil høyprisbidraget svekke lønnsomheten av nye investeringsprosjekter, så lenge vi har kraftpriser på over 70 øre/kWh. Disse investeringene er langsiktige, mens høyprisbidraget er situasjonsbestemt. Vi mener det vil være god lønnsomhet i mange prosjekter. Høyprisbidraget er tilpasset den spesielle situasjonen vi er i, og er ikke et varig element i skattesystemet slik som grunnrenteskatten. Investeringen i ny kraftproduksjon skjer på grunnlag av forventninger om den langsiktige utviklingen i kraftprisen, og anleggene som bygges ut vil være i drift i mange tiår. Det er derfor sannsynlig at mange av investeringsprosjektene som har vært under planlegging de senere årene, har vært vurdert som lønnsomme til lavere priser enn 70 øre/kWh. Nye investeringsprosjekter må ta høyde for at det ekstraordinære nivået på kraftprisene ikke vil vedvare på lang sikt.
Investeringer i økt effekt øker ikke nødvendigvis produksjonskapasiteten over tid, men gir mulighet til å styre produksjonen til timer med høye priser. Slike prosjekter baserer fortjenesten sin på prisdifferansen og kan derfor med høyprisbidraget gå fra å være lønnsomme til å ikke være det. Det er likevel ikke gitt hvor stor vekt aktørene vil og bør legge på et kortsiktig, situasjonsbestemt tiltak når de tar langsiktige investeringsbeslutninger.
Siden de langsiktige investeringssignalene ikke blir påvirket i vesentlig grad er det lite sannsynlig at de foreslåtte endringene vil ha innvirkning på den langsiktige kraftprisutviklingen.
Regjeringen ønsker mer lønnsom kraftproduksjon. Alt i alt mener vi at vi med de nye skatteforslagene har funnet en balanse mellom å hente inn en større andel av den avkastningen kraftprodusentene oppnår gjennom bruk av våre felles ressurser, og at det fortsatt skal være attraktivt å investere i kraftproduksjon i Norge.