Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:3049 (2021-2022)
Innlevert: 30.09.2022
Sendt: 30.09.2022
Besvart: 07.10.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Vil fiskeriministeren sørge for at arbeidet med nye Andenes Havn igangsettes og er regjeringen beredt på den økende trafikk østfra, og det økende behov for beredskapshavn på Andenes?

Begrunnelse

Arbeidet med å oppgradere Andenes fiskerihavn har pågått i mange år nå, med ferdige
reguleringsplaner (revidert flere ganger) og gryteferdig til å starte opp resterende arbeid når finansiering er på plass. NTP fra 2021 har havna inne, men de er fortsatt i tvil lokalt om regjeringa vil prioritere havna. Havna skal oppgraderes til å kunne ta imot moderne fiskebåter, fra de nye konstruksjonene med langt større dyptgående (paragrafbåtene) enn tidligere, samt større fartøyer som trålere og skip som kan frakte ferdigprodusert fisk og likeså gods av alle slag til Andenes.
Samlet investeringsramme var i 2021 beregnet til 440 millioner kroner, inkludert alt merkingsarbeid i tilknytning til havna.
Etter at den ødeleggende kvotehandelen har medført at altfor mange større kystfiskebåter med rådyre kvoter har forsvunnet ut av kommunen ved generasjonsskiftet som det siste tiåret har funnet sted, er det i økende grad fremmedflåten som bidrar til at ilandført kvantum fisk under vinterfisket/skreifisket holdes oppe. Unge fiskere har ikke hatt tilgang til kapital for å kjøpe de større kystfiskefartøyene med kvoter og må starte med sjarker i håp om å kunne «bygge seg
opp» over tid.
Likevel er det viktig at man får på plass den havna som er planlagt, slik at man kan konkurrere om fremmedflåten av større kystfiskebåter, som i stor grad består av moderne fartøyer.
Det er planlagt en såkalt industrihavn innenfor prosjektet, men det er særdeles viktig å ha fokus på at dette skal og må være en fiskerihavn – primært – for å understøtte fiskerinæringa som sentral og framtidsretta. Men et annet aspekt i dette er den økende godstrafikken østfra. Enorme mengder med gods skal i fremtiden gå gjennom nordøstpassasjen fra Asia til Europa, rett forbi Andenes. Havna er i dag ikke skikket til beredskap. Stadig må store skip søke tilflukt i Andfjorden da plutselige stormer i Norskehavet er økende.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Farvannsprosjektet i Andenes Havn er et av mange viktige fiskerihavneprosjekter langs kysten. Dessverre stanset investeringene på dette feltet i 2018 som følge av den forrige regjeringens mislykkede forsøk på å overføre fiskerihavneansvaret fra staten til
fylkeskommunene. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en effektiv og trygg sjøtransport og å sikre videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn. Vi ønsker derfor å gjeninnføre et statlig ansvar for fiskerihavnene, fordi vi mener dette er viktig for å sikre utviklingen av
fiskeriavhengige kystsamfunn og fordi mange fylker takket nei til å overta fiskerihavneansvaret. Jeg har vært i dialog med fylkeskommunene, og det er enighet om prinsippene for en tilbakeføring av ansvaret for fiskerihavnene fra fylkene til staten. Fiskerihavneanleggene i Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark og Viken fylkeskommuner ble med virkning fra 1. januar 2020 overført fra staten til fylkeskommunene. Det arbeides opp mot disse fylkeskommunene med en ambisjon om at fiskerihavneanleggene kan tilbakeføres til staten med virkning fra 1. januar 2023. Vi ønsker å kunne realisere fiskerihavneprosjekter så raskt som mulig. Det gjenstår imidlertid et betydelig utredningsarbeid som må på plass før byggestart. Dette henger sammen med at utredningsarbeidene ble stoppet i 2018 som følge av forrige regjerings forsøk på å flytte ansvaret til fylkeskommunene. Kystverkets planleggingskapasitet, som ble bygget kraftig ned under forrige regjering, ble styrket allerede i budsjettet for 2022 for å få fortgang i planleggingsarbeidet. Denne satsingen er videreført i regjeringens budsjettforslag for 2023. Farvannsprosjektet i Andenes Havn har blitt gitt prioritet i dette arbeidet. Samtidig som det arbeides med fremtidige investeringer i fiskerihavnetiltak må vi i tida som kommer føre en ansvarlig økonomisk politikk. Norsk økonomi har hatt en periode med sterk vekst og lav ledighet, med økt lønns- og prisvekst som resultat. Krigen i Ukraina fører også til en usikkerhet som slår ut i høye bygge-, energi- og råvarepriser. Dette kan føre til en overoppheting av økonomien, slik at rentene i verste fall må økes raskere eller mer enn det
som allerede er varslet. Det betyr at vi må føre en ansvarlig økonomisk politikk, slik at ikke utgiftene til folk og næringsliv øker mer enn nødvendig. En konsekvens vil være at enkelte store prosjekter må skyves på i tid. Det er også stor usikkerhet om hva den spente situasjonen i Europa vil ha å si for fremtidig transportutvikling for gods gjennom nordøstpassasjen fra Asia til Europa. Regjeringen vil følge utviklingen nøye med hensyn til å ivareta norske interesser knyttet til miljø, beredskap og næring. Sett i lys av den økonomiske utviklingen og situasjonen i Europa, er jeg glad for å kunne si at regjeringens forslag til budsjett for 2023 inneholder ei høy ramme til kyst, havn og farleder, sett i lys av den nye økonomiske situasjonen. Det totale bevilgningsforslaget til Kystverket er på mer enn 3,1 mrd. kroner. Av dette setter vi av 328 mill. kroner til større farvannstiltak, i tillegg til 31 mill. kroner til mindre tiltak i farvannet. Dette er midler som vil gå til å redusere faren for ulykker, bedre fremkommeligheten for skipstrafikken og redusere seilingsdistanser. Jeg mener dette er viktig for å legge til rette for en effektiv og trygg sjøtransport og å sikre videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn. Vi vil komme tilbake til ytterligere prioriteringer i fremtidige budsjetter, herunder Andenes Havn.