Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:3052 (2021-2022)
Innlevert: 30.09.2022
Sendt: 03.10.2022
Besvart: 07.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden lempe på det strenge regelverket nå som det kommer nye forskningsmetoder slik at flere med synsfeltutfall kan få beholde førerkortet?

Begrunnelse

Regelrytteri skal ikke frata folk lappen. Rapporter fra Norge og Danmark viser at ingen dødsulykker på norske veier er blitt knyttet til synsproblemer hos sjåføren. Likevel nektes de fleste førere med synsfeltutfall etter glaukom eller slag retten til å kjøre bil, helt uten å få sin egnethet som sjåfør vurdert.
Dagens test, Esterman-programmet, er gammel og utdatert og har blitt kritisert ved flere tilfeller. Likevel er det denne metoden helsedirektoratet bruker, og mange mister automatisk førerkortet, helt uten mulighet til å klage eller få sin vurdert sine kjøreevner.
Ved Oslo Universitetssykehus er man nå snart klare til å tilby en EDT-test som i mye større grad vil kunne måle pasientens egnethet som sjåfør. Med en slik test på plass bør Norge kunne slutte å slavisk praktisere et strengt EU-direktiv, og heller la pasienter med synsutfall få vurdert sin egnethet som sjåfør individuelt.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg er kjent med at det ved Oslo universitetssykehus HF er utviklet et perimetriprogram som er bedre egnet enn Esterman-programmet til å vurdere synsfeltutfall i det sentrale synsfeltet. Arbeidet med dette er ikke sluttført.
Bedre synsfeltundersøkelser vil gjøre det enklere å vurdere om kravene til trafikksikker kjøring er oppfylt. Dette vil kunne føre til sikrere svar på om helsekravene til syn er oppfylt eller ikke og dermed også styrke den enkeltes rettsikkerhet og ivareta trafikksikkerheten på en bedre måte.
Helsedirektoratet er i tett dialog med det aktuelle fagmiljøet og vil følge opp den kunnskaps-utviklingen som kommer innen feltet.