Begrunnelse

Den 1. januar i år trådte vedtaket om gradvis å nedjustere pensjonspåslaget fra 13 til 10 prosent i private barnehager i kraft, noe som har vist seg å medføre flere utfordringer. For det første er det ikke på plass en god nok mal for søknad om dekning av pensjonsutgifter over prosentsatsen. For det andre rammer nedtrekket ideelle aktører som drifter to eller flere barnehager, men som har høyere pensjonsutgifter enn 10 prosent. For det tredje er søknadsprosessene tungvinte, både ressursmessig og økonomisk.
Hovedbildet er at det er et komplisert og sammensatt regelverk som det er krevende å sette seg inn i og forstå, også når man leser forskriftstekst med merknader og tolkningsuttalelser detaljert.
Det er uklart hvem i personalet som skal tas med i beregningen og hva som er de reelle kostnadene til pensjon. Noen årsverk som skal innrapporteres fra barnehagen i Basil blir ikke nødvendigvis lønnet av barnehagen, noe som dermed heller ikke innebærer pensjonsutgifter. Som f.eks. spesialpedagogisk hjelp fra kommunen og renholdspersonell gjennom et renholdsfirma. Det er også uklart om man kan søke om å få dekket kostnader så langt tilbake i tid «man vil», eller om det er noen grense for dette og fra når endringen om at «vesentlig» nå er tatt bort fra forskriftsteksten er gjeldende fra.
I tillegg oppstår utfordringer ved kommunens bruk av pensjons- premiefond som gir lavere kostnader per ansatt. Det kompliserer bildet og gir uforutsigbarhet for barnehagene da kommunen ikke varsler om at de tar i bruk premiefond slik at barnehagene kan tilpasse seg eller planlegge bruk av eget premiefond.