Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:11 (2022-2023)
Innlevert: 03.10.2022
Sendt: 04.10.2022
Besvart: 12.10.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Hvordan vil regjeringen legge til rette for at norsk mineralindustri får fram og leverer mineraler av kritisk betydning for norsk og europeisk industri?

Begrunnelse

Det er avdekket store funn av blant annet vanadium og fosfat i Norge. Dette er kritisk viktige mineraler for norsk og europeisk industri, for blant annet en raskt voksende batteriindustri og for matsikkerhet. Mineralene er ofte i lave konsentrasjoner, og det er teknologisk utfordrende og kostnadskrevende å bygge industrielle fasiliteter som sikrer utvinning av dem. Det gjør at selskaper som finner store forekomster isteden kan være fristet til å ta ut massen i form av magnetitt, for bruk i jern- og stålindustrien.
Blant de største leverandørene av vanadium og fosfat er Kina, Russland og Marokko. EU vurderer den avhengigheten som er skapt til disse landene som råvareleverandør er problematisk. EU jobber derfor nå med ny lovgivning for Critical Raw Materials (CRM). Den internasjonale situasjonen tilsier økt oppmerksomhet om Norges rolle som strategisk viktig og stabil leverandør av kritisk viktige mineraler.
Visepresident i EU-kommisjonen, VP Maroš Šefčovič, uttalte på Raw Materials Security of Europe Conference 12. september følgende:

"Critical raw materials are strategic commodities, and their supply can no longer be governed by market forces alone".

I forbindelse med hans besøk i Norge 27. juni ble det utformet en felles uttalelse fra han og næringsministeren. I denne heter det blant annet:

"The Parties agreed to explore enhanced cooperation in the area of raw materials and batteries with regard to the integration of the materials and battery value chains, environmental, social and governance criteria, research and innovation, and financial and investment instruments".

Jeg er kjent med at regjeringen arbeider med en mineralstrategi. Denne bør inneholde kraftfulle virkemidler for at Norge kan fylle rollen som en troverdig partner og leverandør av kritisk viktige mineraler til våre allierte og europeisk industri. I lys av den betydningen EU og USA tillegger CRM og Norges rolle som en potensiell stabil og sikker leverandør, er det grunn til å spørre om regjeringen gjør nok for å få frem gode prosjekter. Spørsmålet er også om det eksisterer tilstrekkelige finansielle virkemidler som kan sikre at selskaper velger å utvinne denne type mineraler.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Samfunnet står overfor en stor og ressurskrevende omstilling i årene som kommer. Samtidig som vi skal bruke mindre fossilt brensel, øker våre behov for mineraler til energiproduksjon, transport og mobil teknologi. Vi må legge til rette for fremtidens mineralnæring for å sikre Norge og Europa råvarer for industriutvikling i en ny og grønnere verden. Mineraler er en forutsetning for det grønne skiftet, og de må utvinnes på bærekraftig vis. Her har Norge en viktig rolle å spille. Regjeringens mål er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring og bidra til at Norge leder an globalt som leverandør av grønne byggesteiner.
Det grønne skiftet går fort og utfordrer vår råvareproduksjon og våre forsyningslinjer. Verdens produksjon av metaller og mineraler må øke, og manglende tilgang til disse råvarene kan senke hastigheten i det grønne skiftet i Norge og andre land. Situasjonen er forsterket av Russlands angrep på Ukraina, og behovet for å etablere nye forsyningslinjer har blitt akutt.
Flere land bruker i dag egen råvareproduksjon som et strategisk verktøy for å sikre seg kontroll over fremtidens grønne verdikjeder. Dette anser jeg som en stor trussel mot utviklingen av ny bærekraftig industri og fremtidig verdiskaping i Norge. Grønne teknologier som batterier, vindturbiner og solceller er spesielt utsatt, og de krever mange av de metaller som bl.a. EU anser som kritiske. Også innsatsfaktorer i gjødselproduksjonen, som f.eks. fosfat, anses som kritisk, og også Norge er helt avhengig av import av fosfat.
Internasjonalt samarbeid om kritiske råvarer er viktig for det grønne skiftet, og derfor utvikler vi for øyeblikket et grønt industripartnerskap med EU innenfor mineraler og batterier. Norge og EU har felles interesse i robuste verdikjeder, og Norge er en attraktiv råvareprodusent med et betydelig potensial for ytterligere ressurser. Vi har også blitt med i «Mineral Security Partnership» som er et USA-ledet initiativ for økt samarbeid om råvaretilgang. Slike samarbeid vil være viktig for å få opp tempoet i det grønne skiftet.
Stabil og langsiktig tilgang til råvarer med lavt klima- og miljøavtrykk er en forutsetning for å utvikle grønn industri, og før sommeren 2022 la vi frem et veikart for grønt industriløft og en batteristrategi. Første juli i år fikk vi ferdigstilt en NOU for en ny og moderne minerallov som skal gi mineralnæringen forutsigbare rammevilkår i mange år fremover. Høringsfristen går ut 1. november 2022, og jeg håper på mange konstruktive tilbakemeldinger fra mineralnæringen og alle øvrige interessenter.
I tillegg har jeg i år satt i gang arbeidet med en ny mineralstrategi, som etter planen vil bli ferdigstilt før jul. Den forrige strategien er fra 2013, også da fra en rødgrønn regjering. Mineralstrategien vil utforske hele verdikjeden fra leting til undersøkelser og utvinning, og både finansielle insentiver og behov for FoU inngår i de strategiske vurderingene. Jeg mener det er viktig at gruvevirksomhet er effektiv når det gjelder å utnytte de massene som produseres, så deponering kan minimeres eller helst unngås. Det er også viktig at nødvendige og kritiske metaller ikke går tapt på veien fra gruve til sluttprodukt. Jeg vil se utarbeidelsen av mineralstrategien og den videre oppfølgingen av Minerallovutvalgets innstilling i sammenheng.
For å forbedre kunnskapen om forekomster av kritiske mineraler i Norge og legge bedre til rette for fremtidig letevirksomhet har regjeringen i statsbudsjettet for 2023 foreslått å tildele Norges geologiske undersøkelse (NGU) en ekstra bevilgning på 10 mill. kroner. Bevilgningen skal benyttes for å styrke den geologiske kartleggingen av kritiske mineraler, og jeg håper et bedre datagrunnlag vil stimulere til økt letevirksomhet i Norge.