Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:21 (2022-2023) Innlevert: 04.10.2022 Sendt: 05.10.2022 Besvart: 13.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Olaug Vervik Bollestad (KrF): Statsråden svarte på mitt spørsmål nr. 2927 at det er "Det er et kommunalt ansvar å sørge for forsvarlige og gode helse- og omsorgstjenester til personer som har behov for det". Det er jeg godt kjent med. Har statsråden en overordnet plan for å sikre denne pasientgruppen et verdig liv etter at diagnosen er stilt, og noen tanker rundt forskning og status for denne pasientgruppen?
Ingvild Kjerkol: Regjeringen er opptatt av at hver enkelt pasient skal bli sett og møtt på en respektfull og verdig måte. ALS-pasienter har ulike sykdomsforløp og ulike ønsker og behov. Tjenestetilbudet må derfor tilpasset og tilrettelegges i tråd med den enkeltes individuelle behov. For å bedre ivareta behovene for pasienter som får en ALS-diagnose, gjennomførte Helsedirektoratet i 2019 et forprosjekt om tiltak som kan gi bedre kvalitet og sammenheng i tjenestene til denne gruppen. På bakgrunn av forprosjektet ble direktoratet bedt om å utarbeide nasjonale faglige råd og opplæringsmateriell innenfor bl.a. oppfølging i spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder brukerstyrt personlig assistent, samt koordinering av tjenestetilbudet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. På grunn av pandemien er dette arbeidet forsinket. Regjeringen ønsker å forbedre samhandlingsreformen og vil derfor legge frem en Nasjonal helse- og samhandlingsplan hvor gode pasientforløp og gode tjenester der folk bor er sentrale mål. Meldingen vil ta for seg utvikling av både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. En godt fungerende allmennlegetjeneste i kommunene er en forutsetning for at pasienter får forsvarlig og tilstrekkelig medisinsk oppfølging. Denne regjeringen er opptatt av å sikre at fastlegeordningen forblir grunnmuren i vår felles helsetjeneste. Derfor foreslår regjeringen å styrke allmennlegetjenesten, herunder fastlegeordningen, med 690 mill. kroner i 2023. Helårseffekten av forslaget er 920 mill. kroner. Vi foreslår videre å innføre et differensiert basistilskudd fra 1. mai 2023, der egenskaper som listeinnbyggerens alder, kjønn og helsetilstand vil avgjøre hvor mye tilskudd fastlegen får. Et høyere basistilskudd for pasienter med større behov for oppfølging skal bidra til at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging. Et ekspertutvalg skal også gjennomgå allmennlegetjenesten og foreslå flere konkrete forbedringer i årene fra 2024 og utover. Forskning er viktig for å behandle og følge opp ALS-pasienter på best egnet vis. Norsk register for ALS og andre nevronsykdommer (ALS-registeret) er et kvalitetsregister som fikk nasjonal status i år. Dette registeret skal bidra til forbedret kvalitet i diagnostikk og oppfølging, samt økt kunnskap om sykdommen og gi grunnlag for forskning. Landets første nasjonale forskningssenter for klinisk behandling, Neuro-SysMed, mottar 160 mill. kroner over en åtteårsperiode i øremerkede midler fra Forskningsrådet. Dette vil ha stor betydning for forskning innen hjernehelseområdet. ALS er blant de prioriterte tilstandene.