Skriftlig spørsmål fra Liv Kari Eskeland (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:25 (2022-2023)
Innlevert: 04.10.2022
Sendt: 05.10.2022
Besvart: 11.10.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Liv Kari Eskeland (H)

Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): Kva vil statsråden gjere for å auke gjenvinningsgraden av landbruksplast, og korleis vurderer statsråden moglegheita for ei panteordning eller tilsvarande for å sikre at nær 100 % av landbruksplast vert samla inn?

Begrunnelse

I følge Noregs Bondelag vart det i 2019 omsett over 13 000 tonn med landbruksplast, medan 19 000 tonn vart sendt til gjenvinning. Dette utgjer omlag 85 % av landbrukspalsten. Årsaka at det er fleire tonn som bli levert i retur er at plasten ikkje er rein, men inneheld stein, sand og liknande. Råvaresituasjon har gjort at prisen på plast har auka den siste tida, difor bør vi søke å hente inn enno meir av den brukte landbruksplasten. Bondelaget sjølv meiner at innsamlingsandelen kan bli opp mot 100 %, eit mål som vi bør jobbe mot.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Tiltak for å forhindre tilførsler av plastavfall til miljøet, samt å øke materialgjenvinningsgraden er noe regjeringen prioriterer høyt. Selv om plast er et nyttig materiale med mange bruksområder også i landbruket, utgjør plasten et miljøproblem når den havner på avveie og ikke håndteres på forsvarlig måte. Mesteparten av landbruksplast blir samlet inn, men fortsatt er det landbruksplast som havner på avveie.
Etter forurensningsloven er det blant annet forbudt å forsøple. Den enkelte aktør er selv ansvarlig for at avfallet blir levert til lovlig mottak og håndtert på lovlig måte. Plastemballasje som brukes i landbruket er, på lik linje med annen emballasje, omfattet av produsentansvarsordningen for emballasje. Dette betyr at produsenten eller importøren av emballasjen skal arbeide for avfallsforebygging og er pliktig til å delta i et returselskap som samler inn avfallet og sørger for materialgjenvinning. Landbruksplast som ikke er emballasje, som for eksempel rundballeplast, er derimot ikke omfattet av en slik produsentansvarsordning.
Det finnes imidlertid frivillige ordninger for innsamling av landbruksplast. Blant annet finnes det et samarbeid innenfor kvalitetssystem for landbruket (KSL) som er organisert av Grønt Punkt Norge. Dette er en ordning for innlevering og materialgjenvinning av landbruksplast som finansieres av produsenter og importører som setter landbruksplast på markedet. Bøndene som kjøper plast fra produsenter og importører som er medlemmer av Grønt Punkt Norge, kan levere landbruksplast gratis på omtrent 100 plasser i landet. I 2021 ble det samlet inn ca. 22 270 tonn landbruksplast gjennom denne ordningen. En annen ordning ble startet av Felleskjøpet i 2021, med formål om å samle inn rundballeplast gratis. Dette gjennomføres ved at rundballeplastavfallet tas med som returtransport når Felleskjøpet leverer gjødsel eller andre driftsmidler hos bonden. I oppstartsåret 2021 ble det samlet inn rundt 200 tonn rundballeplast gjennom denne ordningen.
Før sommeren vedtok Klima- og miljødepartementet krav til utsortering og materialgjenvinning av landbruksplast, som vil være gjeldende fra 1. januar 2023. Disse kravene innebærer at virksomheter som bruker landbruksplast skal sørge for at landbruksplastavfall som kan materialgjenvinnes blir utsortert, samt at det som utsorteres leveres til materialgjenvinning. Plikten gjelder for landbruksplastavfall inkludert plastemballasje til landbruksformål. Vi forventer at denne forskriftsendringen vil føre til at mer av landbruksplastavfallet samles inn og materialgjenvinnes fremover.
Når det gjelder panteordning, forventes en innføring av panteordning for landbruksplast å gi store kontrollmessige utfordringer. Det finnes i dag panteordning for enkelte produktgrupper. For eksempel gjelder dette kasserte kjøretøy hvor kjøretøyet er registrert i kjøretøyregisteret og det er betalt inn en vrakpantavgift ved førstegangsregistrering. Dette muliggjør kontroll på en måte som er vanskelig å gjennomføre for landbruksplast.
Samlet sett er det derfor ikke vurdert som hensiktsmessig å innføre en panteordning på landbruksplast for å øke materialgjenvinningsgraden. Det er nå naturlig å la de nye kravene om utsortering og materialgjenvinning av landbruksplast virke før ytterligere grep eventuelt vurderes.