Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:39 (2022-2023)
Innlevert: 06.10.2022
Sendt: 07.10.2022
Besvart: 13.10.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hvordan følger klima- og miljøministeren opp forpliktelsen fra klimamøtet i Glasgow om å stoppe all avskoging i Norge innen 2030 og hvilke tiltak skal iverksettes?

Begrunnelse

På Klimamøtet i Glasgow i fjor inngikk ledere fra over 100 land en avtale om å stoppe all avskoging innen 2030. Norge var blant landene som sluttet seg til denne avtalen. Stans i avskogingen er viktig fordi avskoging er en viktig årsak til global oppvarming. I tillegg er det avgjørende for å ivareta verdens naturmangfold at vi tar vare på skog. Vi har ikke bare en klimakrise, vi har også en naturkrise.
Skog dekker i dag om lag 4 milliarder hektar, eller om lag 31 prosent av jordas landareal.
Avskoging fører til reduksjon i det globale karbonlageret og tilsvarende økning av CO2 i atmosfæren og i havet. Avskoging skjer særlig i varmere strøk, men også i Norge er det årlige utslipp fra avskoging. Utslippene fra avskoging i Norge ble beregnet til cirka 2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Skog tar opp en tredel av klimagassene som slippes ut, men avskoging svekker denne opptaksevnen.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norge har sammen med 145 andre land tatt et kollektivt ansvar for å stanse og reversere tap av skog- og arealforringelse innen 2030 gjennom Glasgow-erklæringen.
Glasgow-erklæringen er et løfte om å samarbeide tettere med andre land for å nå felles globale mål, men den er ikke en juridisk bindende forpliktelse. Jeg vil presisere at tap av skog både inkluderer ikke-menneskeskapt tap av skog, som for eksempel branner, og menneskeskapt avskoging.
Hvert år blir betydelige skogarealer i Norge avskoget til fordel for bl.a. veier, næringsbygg, boliger og fritidsboliger. Vi må gjøre mer for å redusere klimagassutslipp og tap av natur fra slik nedbygging. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging slår fast at potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder blir tatt i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter. Regjeringen vil søke å redusere arealbeslaget i statlige veiprosjekter. I neste nasjonal transportplan vil vi ta høyde for at ressursbruken i større grad bør rettes inn mot å ta vare på infrastrukturen vi har, og utnytte denne bedre, og vi vil også vurdere endringer i vegnormalene for å legge til rette for mer gjenbruk av eksisterende vegtraseer. Men vi trenger mer kunnskap om potensialet for å kutte utslipp fra nedbygging innen alle samfunnssektorer. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede dette i samarbeid med relevante etater.
Klima- og miljødepartementet har også satt i gang arbeid med å utvikle et naturregnskap for Norge. Naturregnskapet vil vise hvor mye natur vi har, tilstanden til naturen og verdien av naturgodene. Med naturregnskapet kan vi overvåke hvordan naturen blir påvirket av menneskelig aktivitet, og hva nedbygging koster i tap av natur og naturgoder.
Gjennom det internasjonale klima- og skoginitiativet samarbeider Norge med utviklingsland som selv viser sterk politisk vilje til å redusere tap av skog. Fra klima- og skoginitiativets start i 2008 og fram til i dag har vi utbetalt mer enn 10 milliarder kroner for nesten 300 millioner tonn reduserte klimagassutslipp fra tropisk skog i utviklingsland. Regjeringen vil fortsette og videreutvikle klima- og skoginitiativet på et høyt nivå fram til 2030.