Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:41 (2022-2023)
Innlevert: 07.10.2022
Sendt: 07.10.2022
Besvart: 14.10.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hvordan mener statsråden at statsbudsjettet, inkludert kuttet i momsfritaket, vil styrke norske medier i kampen mot store internasjonale giganter som satser på nettopp levende bilder og lyd?

Begrunnelse

I statsbudsjettet legger kultur- og likestillingsministeren stor vekt på hvor avgjørende mediebudsjettet er for å understøtte medienes demokratiske funksjon. Det gjøres også flere grep på mediebudsjettet, med både produksjonsstøtten og eksempelvis styringssignalene for NRK. Samtidig gjøres det en ny stor innsparing, ved å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven § 6-2. Etter statsrådens pressekonferanse 6. oktober fikk hun mulighet til å svare på spørsmål fra Medier 24 om hvordan dette ville bidra til å styrke norske medier i kampen mot store internasjonale giganter som satser på nettopp levende bilder og lyd. Denne muligheten tok hun ikke. På den bakgrunn ønsker jeg å gi statsråden en ny mulighet i form av svar på et skriftlig spørsmål fra undertegnede.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: I Norge har vi tilgang på et mangfold av uavhengige og troverdige medier, uansett hvor vi bor i landet. Slik vil vi også ha det framover. Behovet for troverdige, redaktørstyrte medier av høy kvalitet er stort. Regjeringas mål er derfor å sikre sterke norske medier og legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud.
Mediestøtten bidrar til å opprettholde mediemangfoldet, og bidrar til innovasjon og utvikling. I budsjettet for 2023 har regjeringen for første gang lagt fram et fireårig styringssignal for NRK og den direkte mediestøtten, og vi har også lagt fram rammene for neste avtale om kommersiell allmennkringkasting. Noe av det viktigste for norske medier i kampen mot store internasjonale giganter er forutsigbare og gode rammevilkår. I budsjettet slår vi derfor fast at den direkte mediestøtten skal justeres i tråd med pris og lønnsvekst i kommende fireårsperiode.
I forbindelse med styringssignalet har vi også vurdert endringer i de direkte mediestøtteordningene, og har gjennom året lagt fram flere forslag som vil styrke særlig de minste avisene. Dette er medier som har små redaksjoner og begrensede ressurser til å digitalisere og innovere. De små lokalavisene er viktige for folk i lokalsamfunn rundt om i hele landet, og de er helt sentrale for lokaldemokratiet. Samtidig er dette noen av de mest utsatte mediene i konkurransen fra de globale plattformene. Vi har blant annet foreslått å senke egenandelen for de minste mediene i ordningen for innovasjon- og utviklingstilskudd. Vi har også foreslått å utvide ordningen til å omfatte fagmedier på visse vilkår. Slik vil vi kunne støtte mer av den samfunnsviktige journalistikken og bidra til at flere medier står bedre rustet i den digitale konkurransen. I forslaget til ny forskrift for produksjonstilskudd har vi modernisert regelverket og gjort ordningen mer treffsikker, blant annet ved å gjøre det mulig å målrette mer av tilskuddet til de minste lokale mediene.
Regjeringa vil sikre NRK som en allmennkringkaster med sterkt nærvær i hele landet. Ved siden av avisene har NRK en viktig rolle i vår offentlige samtale, og om lag 9 av 10 av oss bruker ett eller flere NRK-tilbud hver dag. Men, som vi peker på i meldingsdelen til budsjettet, opptar de globale aktørene stadig mer av unges mediekonsum, og det er derfor vesentlig at NRK har tilstrekkelige ressurser til å utvikle innhold og publisere det på en måte som treffer dagens unge. Derfor viderefører vi hovedlinjene i NRK-oppdraget, og sørger for at de får rammene de trenger for å opprettholde og videreutvikle tilbudet i den kommende perioden. I budsjettet for 2023 bevilger vi over 6 mrd. kroner til NRK, og vi foreslår at bevilgningen justeres med pris- og lønnsvekst i årene fra 2024-2026.
I budsjettet foreslår vi også å kunngjøre en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting, som skal gjelde etter avtalen med TV 2 utløper i 2023. Avtalen vil bidra til at vi opprettholder et sterkt redaksjonelt miljø for nyheter utenfor Oslo og en reell konkurrent til NRK. Regjeringa legger opp til at kompensasjonen skal ha en ramme på maksimalt 150 mill. kroner i året, og avtalen blir utvidet til å vare fra fem til åtte år.
Når det gjelder fritaket for mva. for elektroniske nyhetstjenester har vi sett at fritaket kan bli brukt for å redusere merverdiavgiftsbelastningen ved salg av sports- og underholdningspakker, ved at de selges sammen med nyheter. Regjeringa har derfor foreslått å avvikle fritaket, for å prioritere disse pengene annerledes. Innholdsgiganter som Netflix, Spotify og Disney+, som i hovedsak leverer underholdning, omsettes allerede i dag med full momssats. Avviklingen av fritaket vil kun gjelde nyhetstjenester som består av lyd eller levende bilder. Dette omfatter for eksempel TV 2 Nyhetskanalen (nå TV 2 Nyheter), samt utenlandske kanaler som BBC News og CNN m.fl. Forslaget vil ikke endre merverdiavgiftsfritaket for aviser og nettaviser. Aviser og nettaviser som omfattes av fritaket i dag kan fortsatt publisere lyd og videoinnhold uten avgift, så lenge innholdet i avisen totalt sett i hovedsak består av tekst og stillbilder. Som medieminister ser jeg at det ikke er ideelt å forskjellsbehandle norskproduserte nyheter som formidles på ulike måter, blant annet fordi det kan føre med seg noen krevende avgrensningsspørsmål. For øvrig bør spørsmål om avgrensninger eller tolking av avgiftsregelverket rettes til finansministeren, som er ansvarlig statsråd for merverdiavgiften.