Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:50 (2022-2023)
Innlevert: 07.10.2022
Sendt: 10.10.2022
Besvart: 14.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Kan statsråden legge frem en oversikt over antall og hvor stor andel medisiner mot sykdommer som typisk rammer kvinner som er godkjent av beslutningsforum, opp mot antall og andel medisiner generelt som er godkjent av beslutningsforum, og blant sykdommer som typisk rammer menn?

Begrunnelse

Den siste perioden har vi lært at kvinnehelse kan være så mangt. Undertegnede mener derimot at kampen mot forskjellige kreftdiagnoser som særlig rammer kvinner, og tilgang til medisiner mot disse sykdommene, er svært viktig for kvinnehelsen. Dessverre kan man eksempelvis se på Enhertu, som er en kreftmedisin mot brystkreft, men som er blitt avvist av Beslutningsforum for Nye Metoder.
Mange mener beslutningsforum er for strenge når det kommer til godkjenning av medisiner. Det vil være interessant å se hvordan beslutningene rammes opp mot kvinner og generelt. Mange kvinner er utsatt for farlige kreftdiagnoser som det dessverre blir godkjent for få medisiner mot. Fremskrittspartiet vil alltid være på lag med pasientene, og vil jobbe for større tilgang til medisiner for norske pasienter.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Alle beslutninger som treffes i system for Nye metoder baserer seg på Stortingets vedtatte prinsipper for prioritering, med vurdering av alvorlighet, effekt og kost-nytte av metodene.
Representant Hoksrud etterspør tall som viser hvor stor andel medisiner mot sykdommer som typisk rammer kvinner som er godkjent av Beslutningsforum, opp mot andel medisiner generelt som er godkjent av Beslutningsforum, og blant sykdommer som typisk rammer menn. Det vises mer spesifikt til behandlingsmetoder for kreftdiagnoser.
Departementet har innhentet tall fra de regionale helseforetakene som opplyser om at relevante beslutninger i Beslutningsforum de tre siste årene fordeler seg slik:

- Brystkreft: beslutning om 18 legemidler - 16 ble innført og to ikke innført.
- Gynekologisk kreft, herunder livmorhalskreft, eggstokkreft, endomtriekreft: beslutning på ti legemidler - åtte ble innført og to ikke innført.
- Kreft i prostata og mannlige kjønnssykdommer: beslutning på seks legemidler - fire ble innført og to ikke innført. I tillegg er det innført en behandling til urotelialt karsinom, som er vanligere hos menn.

Tallene over understøtter ikke representantens påstand om at «Mange kvinner er utsatt for farlige kreftdiagnoser som det dessverre blir godkjent for få medisiner mot».
Jeg vil påpeke at antall nye kreftbehandlinger som innføres i spesialisthelsetjenesten ikke gir noe godt bilde av helsetilbudet for hverken kvinnelige eller mannlige kreftpasienter. Regjeringen arbeider for at kreftpasienter i Norge, både menn og kvinner, skal tilbys diagnostikk, utredning, behandling, oppfølging og rehabilitering på høyt internasjonalt nivå. Og ikke minst - at de som overlever sykdommen får et godt liv. Vi er også ambisiøse når det gjelder forebygging av kreft. Flere skal overleve kreft. Det er derfor gentesting er viktig, sammen med presisjonsdiagnostikk og presisjonsbehandling. Mestring av egen sykdom vil også bli et sentralt område i kreftstrategien som regjeringen vil legge frem i 2024.
Spesialisthelsetjenesten må forholde seg til de nye metodene og fremskritt i behandling og diagnostikk som en global helseforskning frembringer. Det er ikke gitt at disse framskrittene til enhver tid er balansert mellom kjønn. Regjeringen er tett på oppfølgingen av den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier. Visjonen er at klinisk forskning skal bli en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis. Det vil gi pasienter flere muligheter til å delta i utprøvende behandling, og det vil gi tjenestene våre mer kunnskap om effekt og sikkerhet av behandlings- og rehabiliteringsmetodene som tilbys. Dette er særlig viktig for nye avanserte terapier innenfor persontilpasset medisin, som har potensial for anvendelse for behandling av flere indikasjoner.
Avslutningsvis vil jeg understreke at regjeringen deler representantens Hoksrud engasjement for kvinnehelse. Det er lenge siden det sist ble lagt frem en utredning om kvinnehelse, og i mars neste år vil Kvinnehelseutvalget legge frem sin NOU om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Denne utredningen blir et meget viktig grunnlag for prioriteringene som vil gjøres i den kommende kvinnehelsestrategien, som vi også tar sikte på å legge fram innen utgangen av 2023. Utredningene vil gi oss en viktig helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming for å forbedre helsetjenestene innenfor områdene som omfattes av betegnelsen kvinnehelse.