Svar
Ingvild Kjerkol: Det er riktig at jeg ønsker å styrke innsatsen innen kvinnehelse. Kvinnehelse er behandlet i regjeringens politiske plattform, hvor vi sier at vi vil prioritere kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester. I plattformen lover vi å legge frem en strategi for kvinners helse for å få mer kunnskap og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i helse- og omsorgstjenesten.
Vi trenger et godt beslutningsgrunnlag for å gjøre riktige og virkningsfulle politiske prioriteringer. Der vi mangler et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, sørger vi for å skaffe det.
For første gang på nærmere et kvart århundre vil det i mars 2023 bli lagt fram en NOU om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. Denne utredningen vil være et viktig grunnlag for prioriteringene i regjeringens kvinnehelsestrategi som vi også tar sikte på å legge fram innen utgangen av 2023. Jeg ønsker å benytte utredningene som grunnlag for å utvikle en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming for å forbedre helsetjenestene innen områdene som omfattes av betegnelsen kvinnehelse.
Enkelte tiltak er imidlertid allerede igangsatt, eller er tilstrekkelig utredet og klare til å gå videre med. Jeg vil starte arbeidet med å forbedre helsetilbudet til en pasientgruppe som representanten Hjemdal berører i sin begrunnelse, nemlig tilbudet til kvinner med endometriose og adenomyose. Disse sykdommene utgjør et alvorlig helseproblem for mange kvinner, og mange blir gående med smerter og andre plager for lenge før de blir utredet og behandlet.
Grunnen til at dette arbeidet kan starte nå, er at det foreligger et godt faglig grunnlag. I juli i år la Helsedirektoratet fram en utredning om hvordan pasienter med endometriose kan få raskere og bedre helsehjelp. Rapporten er utarbeidet sammen med brukere og fagpersoner. På grunnlag av denne utredningen vil jeg gi oppdrag til de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet. Oppdragene gis i januar hvert år. Viktige oppgaver vil være å øke kunnskapen og kompetansen om endometriose både blant unge kvinner, befolkningen for øvrig og hos fagfolkene i helsetjenesten. Mer konkret vil jeg be om tiltak som kan gi kompetanseheving hos allmennleger, i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene, samt be om at god faglig informasjon gjøres tilgjengelig på nettsiden ung.no, på helsenorge.no eller i andre kanaler som er lett tilgjengelige for befolkningen.
Jeg vil også be Helsedirektoratet om å utarbeide faglige anbefalinger om utredning, behandling og oppfølging av endometriose og adenomyose. Det kan være en støtte til fagfolk i allmennlegetjenesten, blant helsesykepleiere som møter ungdom på skolene og helsestasjonene, samt til jordmødre og leger ved gynekologiske avdelinger på sykehusene.
Helseregionene vil få i oppgave å vurdere hvordan vi kan styrke kompetansen om endometriose og adenomyose regionalt og nasjonalt, for eksempel gjennom faglige nettverk. De regionale helseforetakene vil også få i oppdrag å vurdere sentralisering av den mest avanserte kirurgiske behandlingen i hver helseregion og vurdere Helsedirektoratets forslag om å opprette regionale tverrfaglige team for endometriose og adenomyose.
Det skjer også viktig arbeid for kvinners helse innen andre områder. Helsedirektoratet arbeider med å ferdigstille pasientforløp for utmattelseslidelser og muskel- og skjelettsykdommer, som er tilstander som rammer kvinner i større grad enn menn.
I statsbudsjettet for 2023 foreslår vi å videreføre den strategiske satsingen på kvinners helse og kjønnsperspektiver gjennom Forskningsrådet med ca. 20 millioner kroner per år.
Den strategiske satsingen skal bidra til mer forskning om eldre kvinners helse, om minoritetskvinners og unge kvinners psykiske helse, samt årsakene til uønskede forskjeller i helse- og tjenestetilbud mellom kvinner og menn. Satsingen retter seg også mot forebygging, diagnostikk, behandling og mestring av sykdommer som fører til langvarige sykmeldinger og uførhet blant kvinner. I tillegg til den strategiske satsingen og andre midler til forskning gjennom Forskningsrådet, finansierer de regionale helseforetakene mange gode forskningsprosjekter innen kvinnehelse.
I saldert budsjett for 2022 er det satt av 20,5 millioner kroner til å starte med hjemmetest som del av livmorhalsprogrammet. I statsbudsjettet for neste år foreslår vi ytterligere åtte millioner kroner til denne satsingen på livmorhalsscreening. Målet er å tidlig oppdage forstadier til kreft og unngå at kvinner utvikler livmorhalskreft.
Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil inneholde temaer som er viktige for helse- og omsorgstjenester til kvinner, som blant annet svangerskaps-, fødsels- og barseltilbudet. Vi tar sikte på å legge fram planen ved årsskiftet 2023/2024.
Videre har vi i budsjettet for 2023 foreslått to millioner kroner til flerkulturell doula som er et tilbud Norske Kvinners Sanitetsforening driver for fødselsstøtte til gravide innvandrerkvinner i en sårbar livssituasjon.
Endringene i bioteknologiloven gir nå konkrete endringer i tilbudet til gravide. Gravide over 35 år har fra januar 2022 tilbud om NIPT og tidlig ultralyd. Det kan bidra til mer trygghet i svangerskapet. Jordmødre og leger på sykehusene har fått opplæring for å kunne tilby tidlig ultralyd til alle gravide innen utgangen av 2022.
Jeg er glad for at vedtaket om eggdonasjon nå kan gjennomføres. Dette vil gi mulighet for å hjelpe kvinner som på grunn av sykdom, tidlig overgangsalder eller andre årsaker ikke kan få barn på annen måte.
Regjeringen har også oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå abortlovens bestemmelser og oppfølgingen av kvinner som tar abort. Utvalget vil ferdigstille arbeidet innen årsskiftet 2023/2024. Utredningen vil gi grunnlag for politisk behandling av abortloven, som er en lov med betydning for mange kvinners helse.