Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:61 (2022-2023)
Innlevert: 10.10.2022
Sendt: 10.10.2022
Besvart: 17.10.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Hvilke forventninger har regjeringen for tyrkisk tilstedeværelse og interesser på Svalbard, dersom landet ratifiserer Svalbardtraktaten?

Begrunnelse

Daily Sabah skriver 9. oktober i år at Det tyrkiske parlamentets utenrikskomite har godkjent en proposisjon som bereder grunnen for tyrkisk ratifikasjon av Svalbardtraktaten. I saken siteres tyrkiske parlamentarikere og akademikere på at de ser for seg større tyrkiske investeringer i Nordområdene.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Svalbard er Norges nordligste landsdel. Norge har full suverenitet over Svalbard. Suvereniteten er ubestridt. Norge har enerett til å utøve vanlig myndighet på øygruppa og i havet rundt. Norsk myndighetsutøvelse skjer i tråd med våre folkerettslige forpliktelser.
Svalbardtraktaten ble undertegnet 9. februar 1920 og trådte i kraft 14. august 1925. Fra samme dag ble Svalbard en udelelig og uavhendelig del v Kongeriket Norge gjennom en egen lov, Svalbardloven av 17. juli 1925 nr. 11. Svalbardtraktaten er åpen for tiltredelse og har i dag i overkant av 40 parter.
All virksomhet på Svalbard må være i tråd med norske lover og regler. I traktaten er det gitt en rekke bestemmelser om behandling av borgere og selskap fra stater som er part i traktaten. Norge har gjennom traktaten påtatt seg en begrenset folkerettslig forpliktelse til å likebehandle borgere og selskap fra traktatlandene. Forpliktelsen gjelder innenfor visse saklige områder som er oppregnet i traktaten. I tillegg inneholder traktaten bestemmelser om begrensninger på beskatning og militær aktivitet på øygruppen. Svalbardtraktatens krav om likebehandling er ikke til hinder for at norske myndigheter kan regulere eller forby visse former for virksomhet. Ingen av likebehandlings-bestemmelsene gjelder utenfor territorialfarvannet. Svalbardtraktaten regulerer ikke forskning. Forskning skjer innenfor de rammer som norske myndigheter bestemmer
Artikkel 10 i traktaten åpner for at nye stater kan tiltre som parter i Svalbardtraktaten. Dette skjer ved notifisering til Frankrike som depositar. Samtykke fra Norge eller de øvrige traktatpartene er ikke nødvendig, men Norge holdes gjerne orientert. Eventuell tiltredelse vil i praksis ha svært liten betydning for tyrkisk virksomhet på Svalbard. Tradisjonelt skiller ikke norsk regelverk på Svalbard mellom borgere av traktatstatene og andre stater. Norske myndigheter forventer at all aktivitet på Svalbard, uavhengig av nasjonalitet, skjer i henhold til norsk regelverk.