Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:68 (2022-2023)
Innlevert: 10.10.2022
Sendt: 11.10.2022
Besvart: 20.10.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Er det riktig forstått, slik finansministeren sa til VG, at bunnfradraget tar utgangspunkt i selskapenes produksjonsvolum, og ikke selskapenes MTB, og er da finansministerens påstand på pressekonferansen onsdag 28. september, hvor han med henvisning til høringsforslaget og bunnfradrag, sa "Brukes 5 000 vil oppunder 70 %, rett i underkant av 70 %, slippe å komme i grunnrenteposisjon", riktig?

Begrunnelse

Til VG 5. oktober sa finansministeren at " –Både beregningen på grunnrenteskatten og fradraget tar utgangspunkt i produksjonsvolum.".
I høringsbrevet står det: "Departementet foreslår at et bunnfradrag gis i form av et kronebeløp tilsvarende gjennomsnittlig fortjeneste på antall tonn biomasse. Bunnfradraget kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt. Ifølge Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse var gjennomsnittlig fortjeneste i perioden 2016 til 2020 om lag 13,5 kroner per kilo. Et bunnfradrag på 4 000 tonn tilsvarer da et fradragsbeløp på 54 mill. kroner, mens et bunnfradrag på 5 000 tonn gir et fradragsbeløp på 67,5 mill. kroner. Av det samlede antall selskaper i Akvakulturregisteret har om lag 65 pst. av selskapene en samlet tillatelsesbiomasse under 4 000 tonn MTB. Tilsvarende er det i underkant av 70 pst. av selskapene som har under 5 000 tonn MTB. Disse selskapene har henholdsvis om lag 15 pst. og 17 pst. av den samlede tillatelsesbiomassen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Grunnrenten fra havbruk oppstår ved bruk av våre felles fjorder og havområder. I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved utnyttelse av fellesskapets naturressurser. Et forslag om grunnrenteskatt på havbruk er nå sendt på høring med frist 4. januar 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med lovforslag etter høringen slik at reglene kan gjelde fra og med 2023.
Regjeringen foreslår å skjerme små aktører fra grunnrenteskatt. Det skjer ved at det er foreslått å gi et bunnfradrag som anslagsvis dekker en produksjon på mellom 4 000 og 5 000 tonn, tilsvarende et fradragsbeløp på henholdsvis 54 mill. kroner og 67,5 mill. kroner. I forslaget er bunnfradraget beregnet ut fra en gjennomsnittlig lønnsomhet i perioden 2016-2020 på 13,5 kroner per kg, hentet fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser. Bunnfradraget kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt. Bunnfradraget innebærer at aktører med beregnet grunnrenteinntekt under bunnfradraget ikke vil betale grunnrenteskatt. Alle aktørene vil få redusert grunnlaget for grunnrenteskatten med bunnfradraget. Det betyr at aktører med en beregnet grunnrenteinntekt noe over bunnfradraget vil få skjermet mesteparten av inntekten og betale relativt lite grunnrenteskatt. Dermed vil bare de største havbruksselskapene betale grunnrenteskatt.
Finansdepartementet anslår på usikkert grunnlag at om lag 2/3 av selskapene skjermes fra grunnrenteskatt, men dette vil avhenge av utviklingen i produksjon, priser og kostnader. Grunnrenteskatten anslås på usikkert grunnlag å gi et proveny på mellom 3,65 og 3,8 mrd. kroner avhengig av størrelsen på bunnfradraget. Provenyanslagene er basert på skattedata fra Skattedirektoratet. I tillegg har departementet sett hen til beregninger av grunnrenten fra Statistisk sentralbyrå og utviklingen i laksepriser i år. Lakseprisene i år har vært høyere enn i 2020 og 2021, men har falt noe etter sommeren. De faktiske skatteinntektene vil blant annet avhenge av lakseprisene i 2023 og kostnadsutviklingen. Lakseprisene de senere årene, og ikke minst i år, har variert betydelig. Grunnrenteskatten er godt tilpasset næringer med variasjon i lønnsomhet.