Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:81 (2022-2023)
Innlevert: 12.10.2022
Sendt: 12.10.2022
Besvart: 19.10.2022 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvordan er Norges nåværende forpliktelse til å forsvare Sverige og Finland operasjonalisert og fulgt opp i forsvarsplanleggingen (Regjeringen bes redegjøre så langt det lar seg gjøre i egnet/egnede fora)?

Begrunnelse

I en fellesuttalelse med regjeringene i Danmark og Island 16. mai i år forpliktet den norske regjeringen seg til å forsvare Sverige og Finland mot eventuelle angrep mens de to landenes søknad om NATO-medlemskap behandles:
«Sammen med Danmark og Island, er Norge klare til å bistå med alle nødvendige midler hvis våre nordiske naboer blir utsatt for et angrep før de formelt blir Nato-medlemmer», uttalte statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding fra regjeringen.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Når Finland og Sverige blir medlemmer av NATO vil de omfattes av Artikkel 5 og NATOs kollektive sikkerhetsgaranti. Norge vil da være forpliktet i en folkerettslig bindende traktat om gjensidig støtte til Finland og Sverige om de skulle bli angrepet, og visa versa om Norge skulle bli angrepet.
Statsministeren har kommet med en solidaritetserklæring sammen med Danmark og Island, om at vi er klare til å bistå med alle nødvendige midler hvis våre nordiske naboer blir utsatt for et angrep før de formelt blir Nato-medlemmer. Andre allierte som USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Polen, Spania og de baltiske landene har gitt lignende forsikringer.
Norge og andre NATO allierte har lang erfaring med å operere med Finland og Sverige. Det nordiske forsvarssamarbeidet er blitt styrket betydelig de siste årene. I 2018 satte de nordiske landene et mål om å være i stand til å samarbeide i fred, krise og konflikt, kjent som NORDEFCO Visjonen for 2025. I tråd med visjonen arbeides det med å styrke interoperabilitet og bygge ned hindringer for praktisk samarbeid. Norge har også inngått trilaterale intensjonsavtaler om samarbeid om operativt planverk med Finland og Sverige i nord (2020), og med Danmark og Sverige i sør (2021). Hensikten med avtalene er å legge til rette for koordinering av operasjonsplanlegging og operasjoner på Nordkalotten og i de sydlige skandinaviske områdene rundt Kattegat og de danske beltene. Oppfølging av avtalene er i gang, og vil på sikt videreutvikles i rammen av NATO-planer når Finland og Sverige blir medlemmer av NATO. Det finnes også et utstrakt samarbeid på øvingssiden og de nordiske landene øver og trener med hverandre ofte.
Norge har også styrket forsvarssamarbeidet med Finland og Sverige i NATO-rammen, også før de søkte om NATO-medlemskap. Sverige og Finland inngikk vertslanstøtteavtaler med NATO i 2016 samt avtaler om samarbeid i krisetider og er såkalte «Enhanced Opportunities Partners» i NATO. Sverige og Finland har også deltatt på øvelser med allierte som også omfattet scenarier der kollektivt forsvar øves.
Etter at Finland og Sverige blir medlemmer av NATO vil det nordiske forsvarssamarbeidet videreutvikles i rammen av NATO. Dette vil styrke vår evne til å forsvare Norden og våre nærområder samt åpne for nye muligheter i samarbeidet.