Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Det er knyttet stor bekymring i flere deler av helsetjenesten til innføringen av nytt journalsystem i Helse Midt. Et effektivt journalsystem er viktig for pasientsikkerheten.
Hva tenker statsråden om at et av landets største sykehus er i ferd med å innføre et journalsystem andre brukere har omtalt som utdatert og dårlig, og hvordan skal pasientsikkerheten ivaretas gjennom overgangen?

Svar

Ingvild Kjerkol: De regionale helseforetakene og helseforetakene har et ansvar for at de journal- og informasjonssystemene som benyttes er forsvarlige, og at man ved anskaffelse og utvikling av nye systemer søker å ivareta behovet for effektiv elektronisk samhandling for å sikre god pasientbehandling. Jeg legger til grunn at Helse Midt-Norge RHF gjør en kontinuerlig forsvarlighetsvurdering i forbindelse med innføringen av Helseplattformen i helseregionens sykehus.
For å kunne gi best mulig helsehjelp er det en forutsetning at relevante og nødvendige opplysninger om sykdomshistorie og legemiddelbruk følger pasienten gjennom hele pasientforløpet, og at disse opplysningene forvaltes og lagres på en trygg måte. Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil sikre innføring av pasientjournalsystemer som gir sømløse overganger mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, der de nødvendige pasientsikkerhetshensyn er ivaretatt. Jeg har stor tro på at innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge på sikt vil gi bedre pasientbehandling og god informasjonsdeling i helseregionen, og gjennom dette også bidra til en god utvikling for hele vår felles helsetjeneste.
Innføring av nye store IKT-løsninger som Helseplattformen medfører også behov for omfattende omstillingsprosjekter både i sykehusene og i kommunene. Dette er prosjekter som involverer tusenvis av ansatte med ulike erfaringer, behov og perspektiv. Da er det også naturlig at det er ulike meninger om innføringen. Et så stort omstillingsprosjekt som Helseplattformen vil dessuten alltid ta tid.
Jeg har på bakgrunn av spørsmålet fra stortingsrepresentant Bollestad innhentet informasjon fra Helse Midt-Norge RHF om arbeidet med innføringen av Helseplattformen.
Helse Midt-Norge RHF har informert om at de allerede i 2012 hadde kommet til den erkjennelse at de baserte sin virksomhet på et journalsystem og et pasientadministrativt system som de var eneste bruker av i verden, og at dette systemet var i ferd med å nå endt levetid. Det ble derfor gjennomført et grundig strategiarbeid og en påfølgende offentlig anskaffelsesprosess, hvor man hadde en bred brukerinvolvering og hvor man arbeidet i tråd med det nasjonale målbildet i Meld. St. nr. 9 (2012-2013) Én innbygger - én journal. Helse Midt-Norge RHF inviterte dessuten inn kommunene i denne prosessen, fordi det var viktig å understøtte nettopp helhetlige pasientforløp og effektiv deling av informasjon i hele behandlingskjeden.
Helse Midt-Norge RHF opplyser videre at de helt fra signering av kontrakten med leverandøren i 2019, har vært oppmerksom på eventuell risiko knyttet til den valgte løsningen. Dette gjaldt både det faktum at det er en amerikansk løsning som i utgangspunktet ikke er tilpasset norsk organisering av helsetjenesten, men også de problemene man har sett oppstå i Danmark og delvis Finland når de har innført løsninger fra samme leverandør. Det har derfor vært et tett samarbeid med klinikere fra hele helsetjenesten og fra alle profesjoner for å tilpasse løsningen til norske forhold. Det har også blitt arbeidet systematisk med de forholdene som har gitt problemer i Danmark og Finland. Helse Midt-Norge RHF forventer at dette arbeidet i stor grad skal bidra til unngå de samme problemene.
Selv om det gjøres grundige forberedelser så vil det alltid være en belastning for de ansatte å skifte journalsystem. Derfor er det viktig å gjøre det som er mulig for å redusere denne belastningen. Helse Midt-Norge RHF er bevisst at en så stor endring som dette, som berører så mange i en oppstart, skaper usikkerhet og frykt for at pasientbehandlingen og pasientsikkerheten ikke blir tilfredsstillende ivaretatt.
Løsningen er i dag allerede i bruk i Trondheim kommune, som nå har ett system for alle sine tjenester innenfor helse og velferd, med nærmere 9 000 sluttbrukere. Løsningen er også i bruk ved laboratoriene i sykehusene i Helse Midt-Norge.
Helsearbeidere i Helse Midt-Norge er opptatt av å sikre det beste for pasienten til enhver tid. For at pasientsikkerheten skal være godt ivaretatt ved innføringen av Helseplattformen, opplyser Helse Midt-Norge RHF om at følgende tiltak iverksatt:

1. Grundig testing og gjennomgang av løsningen i forkant for å fjerne alle mulige feil og andre risikoelementer knyttet til innføringen
2. Bistand fra øvrige sykehus i regionen og økt kjøp fra private en periode for å forhindre økte ventelister og redusert aktivitet
3. Stort hjelpekorps med 1 500 superbrukere som er opplært og tilstede i klinikken for å sørge for at pasientbehandlingen går som normalt og ansatte får nødvendig bistand med den nye løsningen
4. Ekstra personell fra leverandørens organisasjon (150 personer) og eget personell som er mobilisert for raskt å støtte St. Olavs hospital og korrigere de feilene som vil oppstå i en slik oppstart

Radboud universitetssykehus i Nederland var en av de første som tok i bruk løsningen fra Epic. Helse Midt-Norge RHF opplyser at det gikk knappe to måneder før de var tilbake på vanlig aktivitetsnivå etter at de tok i bruk løsningen. I Danmark har dette dessverre tatt betydelig lengre tid. Vurderingene i Helse Midt-Norge RHF er at det nå er mulig å innføre Helseplattformen ved St. Olavs hospital, samtidig som pasientsikkerheten blir godt ivaretatt. Helse Midt-Norge RHF opplyser at de sammen med St. Olavs hospital har høy ledelsesmessig oppmerksomhet på arbeidet med forberedelser av innføringen av Helseplattformen.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Svar