Skriftlig spørsmål fra Lavrans Kierulf (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:97 (2022-2023)
Innlevert: 13.10.2022
Sendt: 13.10.2022
Besvart: 18.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Lavrans Kierulf (FrP)

Spørsmål

Lavrans Kierulf (FrP): Mener statsråden det er god politikk å bruke de eldre som en salderingspost, og sette en stopper for utbyggelse av sårt trengte omsorgsplasser?

Begrunnelse

Med regjeringens forslag til statsbudsjett legger man opp til å stanse alle nye prosjekter for omsorgsplasser. Forslaget vil føre til at kommuner med allerede stram økonomi vil måtte bygge omsorgsplasser uten statlige tilskudd. Konsekvensen er at en rekke prosjekter vil bli utsatt og avlyst.
Mange sykehjemsplasser står i fare for å bli nedlagt, dersom man ikke får tilskudd til rehabilitering. Det vil medføre store konsekvenser for utbygging av sykehjemsplasser. For Drammen kommune og Krokstad sykehjem, betyr det 463 millioner kroner mindre til sykehjemmet.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen er i gang med en reform som skal gjøre det trygt å bo lenger hjemme. I arbeidet ser vi på hvordan vi best mulig understøtter utviklingen av bedre botilbud, blant annet gjennom å ta initiativ til et eget eldreboligprogram. Det er behov for å utvikle boligløsninger som gjør at eldre opplever trygghet i eget hjem, sosial kontakt og kan ta del i nærmiljøet. Det er også viktig at hjemmetjenesten arbeider forebyggende og bidrar til forutsigbarhet og trygghet i eldres hverdag. Samtidig er det vesentlig at de som har behov for det, får heldøgns pleie og omsorg.
Hovedregelen er at kommunale oppgaver skal finansieres gjennom de frie inntektene. Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser kommer på toppen av dette, for å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Investeringstilskuddet er ikke avviklet, men i likhet med flere andre statlige investeringsprosjekter har vi ikke funnet rom for å prioritere midler til nye tilsagn om tilskudd i 2023. Forslaget har derimot ikke noen innvirkning på utbetalingen av tilskudd til de kommunene som allerede har fått innvilget tilsagn fra Husbanken om tilskudd.
Så forstår jeg at forslaget er vanskelig for de kommunene som ikke vil kunne søke om tilskudd i 2023. Størrelsen på tilsagnsrammen for investeringstilskuddet vedtas for ett år om gangen. Vi er i en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst. Samtidig som norsk økonomi går for fullt, blir det dyrere å leve for folk. Hovedmålet med regjeringens budsjettforslag er å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, samt utjevne de sosiale og geografiske forskjellene. Derfor har regjeringen lagt frem et stramt budsjett, med tøffe prioriteringer som også berører kommunene. Vi har i 2023 blant annet prioritert å ta tak i fastlegekrisen. For å sikre at fastlegeordningen forblir grunnmuren i vår felles helsetjeneste, har vi foreslått å styrke fastlegeordningen med 690 mill. kroner i 2023. Helårseffekten av forslaget er 920 mill. kroner. En godt fungerende allmennlegetjeneste er en forutsetning for at pasienter og eldre får forsvarlig og tilstrekkelig medisinsk oppfølging på laveste effektive tjenestenivå.