Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Framnes (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:98 (2022-2023)
Innlevert: 13.10.2022
Sendt: 13.10.2022
Besvart: 24.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sigbjørn Framnes (FrP)

Spørsmål

Sigbjørn Framnes (FrP): Hva vil ministeren gjøre for å løse legemangelen ved distriktssykehusene?

Begrunnelse

Regjeringen har i sin plattform lagt opp til at Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus. Hvor det desentraliserte sykehustilbudet skal utvikles og styrkes, og flytte mer av den planlagte virksomheten ut til lokalsykehusene.
I hele Norge er det mangel på leger. Legemangelen rammer spesielt hardt ute i distriktene, og på distriktssykehusene. Mange risikerer å måtte reise langt for å få den behandlingen de trenger, og er med på å ikke skape trygghet for innbyggerne.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Vi står foran store utfordringer med knapphet på personell framover, samtidig som behovene, særlig i distriktene, vil øke. En nylig framlagt rapport utarbeidet av Rambøll og Menon Economics på oppdrag fra KS og Spekter, viser at vi har hatt en vekst i årsverk i helse- og omsorgstjenestene på mer enn 50 prosent i løpet av en 16-årsperiode. Det er ikke bærekraftig å fortsatt øke årsverkene på denne måten framover.
Utfordringen har vært kjent lenge, og ett av mine første tiltak var å derfor å nedsette Helsepersonellkommisjonen like før jul 2021. Den skal gi oss et godt og samlet kunnskapsgrunnlag og foreslå tiltak om hvordan vi kan utdanne, rekruttere og beholde personell i ulike deler av tjenesten i hele landet. Kommisjonen skal levere sin rapport i februar 2023.
For å møte utfordringene må vi finne bedre løsninger og legge til rette for innovasjon og nytekning om hvordan vårt helsepersonell kan gi tjenester til befolkningen i tiden som kommer. Dette vil jeg komme tilbake til i meldinger med forslag til Stortinget.
Vi vet at sykehusene i distriktene har særlige utfordringer med å rekruttere og beholde legespesialister. Å få mulighet til å delta i fagutvikling og forskning, og ligge i front i fagene, vet vi er viktig for helsepersonell. Det er over lang tid arbeidet systematisk med å øke forskningsaktiviteten ved alle helseforetak. Riksrevisjonens undersøkelse av kliniske behandlingsstudier i helseforetakene omtalte også forskning ved mindre sykehus og anbefalte at de regionale helseforetakene vurderte virkemiddelbruken i egen region ved å blant annet legge til rette for at mindre sykehus kan delta i kliniske behandlingsstudier. Jeg har bedt helseregionene følge opp denne undersøkelsen.
Det er viktig å utdanne de spesialistene som regionen, inkludert distriktssykehusene, har behov for framover. De regionale helseforetakene har et overordnet ansvar for dette.
Å rekruttere leger og stabilisere bemanningen ved de mindre sykehusene vil blant annet kreve en mer systematisk innsats for å utvikle fagmiljøer og utdanne egne spesialister. Jeg har derfor bedt de regionale helseforetakene om å iverksette tiltak for å styrke rekruttering og spesialistutdanning for leger ved de mindre sykehusene i distriktene.
I ordningen for legenes spesialistutdanning er det lagt opp til at legene i spesialisering (LIS) ansettes fortrinnsvis i faste stillinger, og det er krav til at arbeidsgiver i samarbeid med legen skal utarbeide en plan for hele utdanningsløpet fram til spesialistgodkjenning. Dette legger til rette for at LIS kan ha opphold ved de store, mer spesialiserte sykehusene for å få den nødvendige spesialiserte kompetansen, samtidig som de bevarer tilknytningen til det helseforetaket der de har sin faste stilling. Denne ordningen kan bidra til at sykehusene i distriktene bedrer rekrutteringen ved å opprette LIS-stillinger og utdanne egne spesialister.