Skriftlig spørsmål fra Aase Marthe J. Horrigmo (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:112 (2022-2023)
Innlevert: 13.10.2022
Sendt: 14.10.2022
Besvart: 24.10.2022 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Aase Marthe J. Horrigmo (H)

Spørsmål

Aase Marthe J. Horrigmo (H): I hvilken grad har små og store norske kommuner juridisk kompetanse, og hva vil regjeringen gjøre for å øke tilgangen?

Begrunnelse

Norske kommuner er velferdskommuner som yter tjenester som er viktige i innbyggernes liv. Det kan være skole, barnehage og helsetjenester. Det er viktig at innbyggerne får oppfylt de rettighetene de har til tilpasset opplæring og forsvarlig behandling.
Kommunene er også myndighetsutøver som kan fatte vedtak som har stor betydning for innbyggere og næringsliv. Rollen som planmyndighet er ett eksempel. Kommunene har også et ansvar for viktige barneverntjenester, der det å fatte rett vedtak er avgjørende for de barna som er berørt.
Felles for disse områdene, er at kommunene også må gjøre viktige juridiske vurderinger. Det er avgjørende for innbyggernes rettssikkerhet at vurderingene er av høy kvalitet slik at kommunen oppfyller innbyggernes rettigheter og rettssikkerhet. Sentralt for å fatte gode vedtak er kommunenes juridiske kompetanse og kapasitet, og at juristene får komme med innspill tidlig i prosessen.
Rambøll gjennomførte i 2020 Kommuneundersøkelsen for Juristforbundet. Denne undersøkelsen viste at de kommunene som faktisk har jurister i stor grad bruker kompetansen som støtte for ledelse og stab og på områder som plan- og byggesaker. Kommunene brukte i langt mindre grad jurister innenfor fagområder som barnevern, helse og omsorg, personvern, oppvekst og utdanning. Dette er områder som har stor betydning for den enkelte innbygger.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Kommunal- og distriktsdepartementet har ikkje ei komplett oversikt over kor mange juristar som er tilsett i kommunane. Som representanten sjølv viser til, har analyseselskapet Rambøll, på vegner av Juristforbundet, gjennomført ei spørjeundersøking (Rambøll 2020) om juridisk kompetanse i kommunane. Av dei 254 kommunane som svarte, var det 55 prosent som svarte at dei hadde ein eller fleire juristar i staben.
Kommunane har viktige oppgåver som inneber at dei skal utøve mynde, levere tenester, drive med samfunnsutvikling og vere ein demokratisk arena. Det betyr at kommunane fattar vedtak og andre avgjerder av stor verdi for innbyggjarane. Det er viktig for rettstryggleiken til innbyggjarane at kommunane fattar juridisk korrekte vedtak. Eg er opptatt av at kommunane skal ha gode økonomiske og juridiske rammevilkår til å kunne levere lovpålagde tenester, og at tenestene er tilpassa behovet til innbyggjarane i den einskilde kommunen.
Som sjølvstendige rettssubjekt og som eit forvaltingsnivå med eiga folkevalt leiing, er det kommunane sjølve som må sørgje for at dei har rett kompetanse og kapasitet til å gjere naudsynte juridiske vurderingar og til å løyse lovpålagde oppgåver. Når det gjeld tilgang til juridisk kompetanse, må kvar kommune finne dei løysingane som er mest formålstenlege i kommunen. Det er mange kommunar som ti Iset juristar i kommunen, anten i sentraladministrasjonen, i ein sektor eller som kommuneadvokatar. Kommunane kan i tillegg til å tilsetje juristar, leige inn juristar med spisskompetanse når det er nødvendig. Vidare kan kommunar etablere interkommunale samarbeid om juridiske tenester. KS kan også gi juridisk hjelp til kommunar. For kommunar som ønsker det, kan statsforvaltarane rettleie om korleis mange regelverk er å forstå, i hovudsak innanfor velferdsområda.