Svar
Jan Christian Vestre: Norge har vært en pioner i utviklingen av solindustrien, som siden tidlig på 2000-tallet har vært i kraftig vekst internasjonalt, drevet frem av teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner. Utviklingen har presset lønnsomheten til etablerte aktører hvorav flere norske, fordi det hele tiden kommer nye aktører til som produserer til lavere kostnader. Vårt høye kostnadsnivå i Norge har stilt sterke krav til forbedring av teknologi, effektivitet og egenskaper til produktene som leveres.
Om vi løfter blikket gir utbredelsen av solkraft utvilsomt grunn til optimisme i arbeidet med utslippsreduksjoner og grønn omstilling. Samtidig er potensialet for miljøgevinster betydelig dersom også verdikjeden for sol baseres på mer bærekraftig mineraluttak, på fornybar kraft og høy grad av sirkularitet gjennom verdikjeden. For å sikre langsiktige konkurransefortrinn i Europa om løsningene som skal ta oss gjennom det grønne skiftet, vil det være behov for å sikre at bærekraft blir et varig fortrinn gjennom å kunne dokumentere høy klima- og miljønytte.
Norge og norsk industri har kanskje verdens beste forutsetninger for å lykkes i det grønne skiftet, men det krever større ambisjoner, høyere tempo, bedre gjennomføringsevne og mer systematisk samarbeid enn i dag. Det er først og fremst bedriftenes eget ansvar å utnytte markedsmulighetene og håndtere utfordringene som følger av det grønne skiftet. Løftet som må til er likevel av et slikt omfang at også staten må engasjere seg mer gjennom en aktiv og ambisiøs industripolitikk som spiller på lag med bedriftene. Med dette som utgangspunkt har regjeringen tatt initiativ til et Grønt industriløft, hvor målet er å gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant basert på våre naturressurser, kunnskapsmiljøer, industrielle kompetanse og historiske fortrinn. Dette vil bidra til å sette fart på omstillingen, skape jobber over hele landet, styrke investeringene på fastlandet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene.
Sju innsatsområder er utpekt i arbeidet, inkludert prosessindustrien som leverer byggesteiner for det grønne skiftet og til utbygging av solkraft. Grønt industriløft viser at vi må forsterke vårt industrielle samarbeid langs flere akser om vi skal nå våre mål, hvor det er summen av rammevilkårene som må være kraftfulle nok til å utløse privat kapital. Dette inkluderer politikkområder som kraft, kapital, forskning, fagarbeiderkompetanse, areal, markedsadgang og bærekraftsreguleringer. Tettere samarbeid med våre internasjonale partnere som EU, USA og andre sentrale enkeltland står sentralt i Grønt industriløft. For tiden konkretiserer vi med EU handlinger i et industrielt partnerskap om råmaterialer og batterier, som også inkluderer prosesserte materialer fra prosessindustrien herunder til solkraft.
For norske bedrifter som forbruker mye kraft er profesjonell tilnærming til kraftpriser en nødvendighet, og for mange bedrifter vil løsningen være å inngå fastprisavtaler som gir forutsigbare kraftkostnader. Det er viktig at selskapene skal drive for egen regning og risiko. Hvis vi forrykker denne balansen og skattebetalerne skal stille opp når det blir for vanskelig, vil det over tid svekke produktiviteten og verdiskapingen til næringslivet i landet.
Samtidig arbeider regjeringen for at ren og rimelig kraftforsyning fortsatt skal være et viktig konkurransefortrinn for norsk industri, slik det har vært i mange tiår. En rekke tiltak vil i sum bidra på kort og lengre sikt, inkludert kraftfull utbygging av vindkraft, lokal bruk av solkraft, opprustning av vannkraft, energisparing og energieffektivisering, økt utbygging av strømnett, samt økt saksbehandlingskapasitet for mer effektiv konsesjonsbehandling. Vi fremmer også inngåelse av fastprisavtaler for private og bedrifter.
Regjeringen har i dialog med partene i arbeidslivet lagt frem en bred strømstøttepakke som fremmer energisparingstiltak, som hensyntar presset i økonomien og som innebærer at myndighetene ikke overtar risikoen for prisøkninger på innsatsvarer som bør ligge hos næringsaktørene.
Videre har regjeringen i Prop. 1 LS (2022-2023) foreslått endringer i grunnrenteskatten for vannkraft som skal legge bedre til rette for at kraftnæringen kan tilby gode fastprisavtaler til sluttbrukere. Som det fremgår av proposisjonen, foreslår regjeringen at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene. Det foreslås i proposisjonen at endringene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023 og med virkning for kontrakter mellom kraftprodusent og strømleverandør inngått i 2022, 2023 og 2024, for kraft som leveres 1. januar 2023 og senere. De foreslåtte endringene vil legge bedre til rette for at bedrifter skal få tilgang til fastprisavtaler og mer forutsigbare strømregninger.
Vi erfarer ofte at kriser gir grunnlag for nødvendige omstillinger. Den senere tids kraftprisøkning har eksempelvis forsterket etterspørselen etter solkraft også her i Norge, noe som er positivt. Innstallering av solkraft på for eksempel næringsbygg, låvetak og privatboliger kan, sammen med bruk av batterier for energilagringsformål, innen forholdsvis kort tid gi vesentlige bidrag til den pressede kraftbalansen vi står overfor i Sør-Norge.