Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:123 (2022-2023)
Innlevert: 14.10.2022
Sendt: 17.10.2022
Besvart: 25.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): FHI skriver i ukesrapporten for uke 39 og 40 at de frykter en ny koronabølge i befolkningen på grunn av avtagende immunitet.
Hvordan ser regjeringen for seg høsten og vinteren som ligger foran, og hva slags beredskap er på plass for en potensiell ny bølge med koronasmitte?

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: I flere europeiske land ses nå økende smittespredning og sykehusinnleggelser med covid-19. Dette kan være begynnelsen på en ny bølge som skyldes avtakende immunitet i befolkningen, nye undervarianter med større evne til å omgå immunitet og kaldere vær. Det er sannsynlig at covid-19-epidemien også i Norge vil vokse utover senhøsten og vinteren, men det er usikkert hvor stor denne bølgen vil bli. Antall nye pasienter innlagt i sykehus med covid-19 som hovedårsak har vært relativt stabilt de siste ukene.
Både departementet og jeg har god oversikt, og er klare til å agere hvis situasjonen tilsier det. Overvåking av den epidemiologiske situasjonen er en prioritert oppgave for Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet vurderer hele tiden situasjonen, og skal, sammen med andre relevante aktører, ha beredskap for å forsterke kunnskapsinnhenting, overvåkning, vurdering og rådgivning dersom situasjonen endres. Regjeringens strategi og beredskapsplan legger rammene for hvordan pandemien håndteres i Norge. Strategien ble oppdatert i april i år og gjelder frem til sommeren 2023. Regjeringens mål for videre håndtering er å ivareta liv og helse samtidig som samfunnet holdes åpent og økonomien kan fungere så normalt som mulig.
Det aller viktigste virkemidlet nå er vaksinasjon. Kommunene tilbyr nå oppfriskningsvaksine til sykehjemsbeboere og alle som er 65 år eller eldre, samt personer i alderen 18-64 år som tilhører risikogrupper. Det kan også bli aktuelt å tilby oppfriskningsvaksine til flere grupper. Vaksinene vi har tilgang på nå beskytter mot både det opprinnelige viruset og nyere varianter av viruset.
Helsetjenesten skal ha beredskap for å kunne håndtere økt smitte. Kommunene skal kunne etablere TISK-tiltak, smittesporing og rask oppskalering av vaksinasjon dersom det blir nødvendig.
Helsetjenestene må kunne mobilisere, oppskalere og håndtere bølger av covid-19-pasienter samtidig med håndtering av andre tilstander og sykdommer som kan oppstå. Dette inkluderer planer for omdisponering av personell som gir fleksibilitet slik at kapasiteten raskt kan skaleres opp ved behov.
Regjeringen har, basert på innspill fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og ulike sektorer og departementer, utarbeidet et overordnet rammeverk med beskrivelse av pakker med smitteverntiltak og innreisetiltak. Disse tiltakspakkene skal bidra til forutsigbarhet for befolkningen og sektorene, samt gi grunnlag for bedre planlegging og beredskap.