Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:124 (2022-2023)
Innlevert: 14.10.2022
Sendt: 17.10.2022
Besvart: 24.10.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hvor formalisert er denne dialogen, hvem representerer partene i denne sammenhengen, og hvordan vil forslagene om hvordan man kan sikre at tvungen lønnsnemnd ikke blir utfallet av en arbeidskonflikt bli presentert?

Begrunnelse

I den ordinære spørretimen onsdag 12.10.22 stilte statsråd Ingvild Kjerkol som stedfortreder for statsråd Marte Mjøs Persen i replikkveksling om forslaget fra Rødt om reell streikerett og tvungen lønnsnemnd. I sin første replikk sa Kjerkol følgende:

«Det har vært dialog mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og partene over tid. Jeg synes det er viktig at denne dialogen fortsetter, at man gjennomfører den med basis i forslag om hvordan man kan sikre at tvungen lønnsnemnd ikke blir utfallet av en arbeidskonflikt, og at man bør ha en gjennomgang og se på viljen til å søke om og gi riktige dispensasjoner, slik at partene har mulighet til å forhandle med framdrift når man har en konflikt».

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Det grunnleggende utgangspunktet i Norge er at tariffavtaleforhandlinger er partenes ansvar og noe som myndighetene ikke skal blande seg inn i. Tvungen lønnsnemnd er ikke et virkemiddel regjeringen gjerne tar i bruk, og det er uheldig at ansvaret for konsekvensene blir skjøvet over på regjeringen. Det er partene som har nøkkelen til hvordan bruk av tvungen lønnsnemnd kan begrenses.
Departementet har tidligere hatt en dialog med partene i arbeidslivet rundt bruken av tvungen lønnsnemnd. I 2019 gjennomførte daværende statsråd to møter med lederne for de åtte hovedorganisasjonene (LO, Unio, YS, Akademikerne, NHO, KS, Virke og Spekter) med tanke på å få deres synspunkter på hvordan arbeidskamp kunne brukes på en måte som ikke medfører fare for liv og helse eller alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Det ble også innhentet skriftlig informasjon fra partene rundt avtaler og praksis knyttet til forhåndsavtaler og dispensasjoner, og deres syn på dette. Inntrykket etter denne dialogen var at partene i all hovedsak var fornøyde med dagens system og ikke ønsket nye regler på området.
Det er av stor betydning at systemet knyttet til konflikter i arbeidslivet herunder systemet med tvungen lønnsnemnd har legitimitet. I lys av de diskusjoner som har funnet sted i kjølvannet av fjorårets og årets lønnsoppgjør, ønsker jeg å gjenoppta dialogen med partene rundt dette temaet.