Skriftlig spørsmål fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:132 (2022-2023)
Innlevert: 16.10.2022
Sendt: 17.10.2022
Besvart: 21.10.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

May Helen Hetland Ervik (FrP)

Spørsmål

May Helen Hetland Ervik (FrP): Hvorfor avviser Mattilsynet resultater av gentester som bevis ved vurderinger av om storfe kan identifiseres i henhold til sporbarhetsregelverket, og er Mattilsynets praksis på dette området i samsvar med våre internasjonale forpliktelser gjennom EØS-avtalen?

Begrunnelse

I en artikkel i Nationen den 28. august i år går det frem at storfebonde Ole Reidar Lilleøien på Tynset har fremlagt DNA-analyser av mer enn 40 storfe for Mattilsynet; i tillegg til øremerking, dyreholdjournal og rapportering til Husdyrregisteret. Dette for å dokumentere at hans flokk med storfe er en intakt og selvrekrutterende besetning, og at opplysningene om identiteten til dyrene som er rapportert til Mattilsynets Husdyrregister er korrekte. Bakgrunnen er at Lilleøien har hatt forflytningsforbud for alle storfe på gården sin siden 7. april 2020, som følge av brudd på regelverket for merking, journalføring og rapportering til Husdyrregisteret. Forflytningsforbudet gjelder til det oppheves av Mattilsynet, og innebærer at Lilleøien verken får selge dyr eller slippe dyr på beite. Det er i dag over 240 storfe på gården, og forflytningsforbudet skaper store problemer for dyreeier.
I artikkelen i Nationen uttaler avdelingssjef i Mattilsynet i Glåmdal og Østerdal at det som kan «bevise» dyrs identitet er en ajourført dyreholdjournal, øremerking eller registrering i Husdyrregisteret. DNA-bevis er altså ikke nok og dagens forvaltningspraksis med å nekte DNA- bevis fører til at friske dyr avlives og destrueres.
Når gentester anses sikkert nok til domfellelse både i farskapssaker og straffesaker, er det vanskelig å forstå at Mattilsynet på generelt grunnlag kan avvise gentester som bevis i saker hvor det er tvil om identiteten til norske storfe. I Storbritannia, som har hatt det samme EU-regelverket som Norge, aksepteres DNA-test for identifikasjon av storfe.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Norge er etter EØS-avtalen forpliktet til å følge EU-regelverket for merking og sporbarhet for dyr. Regelverket ble etablert for å fremme formålene om dyre- og folkehelse, samt forbrukernes tillit til storfekjøttproduktene i markedet. Bakgrunnen for regelverket er utbruddet av BSE (bovin spongiform encefalpati) – «kugalskap» – i europeiske land på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Utbruddet skapte uro i markedet som følge av at BSE ble satt i sammenheng med Creutzfeldt-Jacobs, som er en hjernesykdom for mennesker. Dette gjør sporbarhet og identifikasjon av dyr til et svært viktig verktøy.
Regelverket kan oppfattes som strengt, men dette må sees i sammenheng med de alvorlige konsekvenser et BSE-utbrudd kan innebære for dyre- og folkehelse, og også for storfekjøttindustien dersom forbrukernes tillit svekkes.
For å kunne spore individuelle dyr, slik regelverket krever, trenger Mattilsynet både å være sikre på identiteten til det individuelle dyret gjennom øremerker i begge ørene påsatt identifikasjonsnummer, registrering i databasen Husdyrregisteret og registrering i register på den enkelte driftsenhet, såkalt dyreholdjournal. En gentest, samt annen informasjon om dyrets livsløp og eierforhold, kan komplementere, men ikke erstatte disse opplysningene.
Det stemmer ikke som forutsatt av representanten at Mattilsynet avviser resultater av gentester som bevis ved vurderinger av om storfe kan identifiseres i henhold til sporbarhetsregelverket. Spørsmålet i disse sakene er om gentester er egnet til å bevise identifikasjon og sporbarhet på det nivået som regelverket krever. Også domstolene har behandlet dette spørsmålet. I Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2022 (LB-2021-20279) ble ikke gentester ansett som egnet til å bevise identifikasjon og sporbarhet slik dagjeldende merkeforordningen for storfe krevde (forordning 1760/2000). Eidsivating lagmannsrett (LE-2021-160435) vurderte også samme spørsmål i dom av 1. juli 2022 og uttalte som følger:

«Gentester vil ikke uten videre erstatte en ajourført dyreholdjournal, øremerking eller registrering i Husdyrregisteret. En DNA-test vil for eksempel ikke kunne si noe om fødselsdato og datoer for dyr som går inn og ut av et dyrehold, som er viktig informasjon for å ivareta sporbarhet. Mattilsynet har for øvrig ikke motsatt seg at A gjennomfører gentest på sine dyr, noe han nå har gjort for flere dyr. Slik lagmannsretten forstod Ingrid Sandanger, pågår fortsatt arbeidet med å se om dette kan bidra styrke troverdigheten av de opplysninger om sporbarhet som foreligger»

Dommen fra Eidsivating lagmannsrett gjelder dyreholderen som representantens nevner i spørsmålet.
Kravene til sporbarhet og merking av storfe følger av ulike EU-forordninger. Om Mattilsynets praksis var i tråd med våre internasjonale forpliktelser ble prøvd fullt ut i begge de ovenfor nevnte lagmannsrettsdommene. Staten ble frifunnet, da lagmannsretten fant at det ikke heftet noen rettsanvendelsesfeil ved Mattilsynets praksis.