Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:147 (2022-2023)
Innlevert: 18.10.2022
Sendt: 18.10.2022
Besvart: 25.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): I lys av at man har funnet mikroplast i brystmelk til unge mødre i Italia:
Vil regjeringen ta initiativ til undersøkelse om omfanget av mikroplast i norske kvinners brystmelk og utarbeide en handlingsplan for å beskytte småbarn mot skadelige miljøgifter?

Begrunnelse

En artikkel i The Guardian 7.10.2022 omtaler en studie fra Italia der det ble funnet mikroplast i brystmelken hos unge kvinner. Undersøkelsen hadde relativt få respondenter, men funnene har likevel vekket oppmerksomhet. Vi vet fra før av at andre miljøgifter finnes i morsmelk. Den norske Morsmelkundersøkelsen (HUMIS-studien) ledet av Merete Eggesbø fant flere eksempler på dette. Det er derfor viktig å utvikle kunnskap og politikk som gjør det mulig å redusere mødres og barns eksponering mot miljøgifter. Flere forskere har etterspurt stabil finansiering til relevante institusjoner og prosjekter, flere toksikologer og mer internasjonalt samarbeid og forskning på området. En nasjonal undersøkelse for å kartlegge omfanget av mikroplast i norske kvinners brystmelk kan gi kunnskap om situasjonen for norske mødre.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det finnes dessverre miljøgifter, inkludert mikroplast, i miljøet rundt oss og i maten vi spiser. Jeg deler stortingsrepresentant Une Bastholm sin bekymring om at småbarn eksponeres for disse stoffene og at mikroplast nå også er påvist i morsmelk.
Arbeidet med å redusere spredningen av miljøgifter er i hovedsak ansvaret til klima- og miljøministeren. Den norske handlingsplanen for en giftfri hverdag (2021-2024) fokuserer spesielt på å øke beskyttelsen av befolkningen mot miljøgifter og stoffer med en tilsvarende grunn til bekymring, slik som hormonforstyrrende stoffer. Det er ekstra viktig å verne sårbare grupper som foster og småbarn. Plast og mikroplasten den brytes ned til, kan inneholde skadelige stoffer, og både tilsetningsstoffene og selve plastmaterialet utgjør en mulig fare. Miljømyndighetene er spesielt opptatt av stoffer som kan påvirke barns utvikling, som hormonbalansen, og av stoffer med potensielt uønskede langtidshelseeffekter. Mange forbud mot slike forbindelser er allerede på plass i Europa, blant annet for plastmaterialer i matvare-emballasje, leketøy, småbarnsartikler og elektriske produkter. Samtidig er norske myndigheter en viktig aktør i arbeidet med å regulere flere slike stoffer internasjonalt, noe som er nødvendig siden de finnes i importerte forbrukerprodukter og også transporteres over landegrensene med hav- og luftstrømmer. Et særskilt satsningsområde i handlingsplanen er derfor å få fram mer kunnskap om farlige stoffer i plast og å fremme forslag om å regulere bruken i Europa og globalt.
Tiltak for å forhindre tilførselen av både plastavfall og mikroplast til miljøet er noe regjeringen prioriterer høyt. Norge var tidlig ute med å identifisere kilder til utslipp av mikroplast og utarbeide tiltaksvurderinger. Under det europeiske kjemikalieregelverket REACH behandles nå forslag om forbud mot mikroplast tilsatt produkter, blant annet mikropartikler av plast som ingredienser i kosmetikk og hudpleieprodukter, maling og vaskemidler. Det er et viktig bidrag for å redusere eksponeringen i befolkningen, og norske myndigheter følger dette arbeidet tett. Gjennom EU/EØS-samarbeidet vurderes det nå også tiltak mot utilsiktede utslipp av mikroplast ved bruk av produkter som inneholder plast, f.eks. ved dekkslitasje og slitasje av syntetiske tekstiler. Det arbeides i Norge med å øke kunnskapsgrunnlaget om plast-forurensning, bl.a. gjennom et overvåkingsprogram for mikroplast. FNs miljøforsamling vedtok i mars at det skal forhandles fram en internasjonal avtale mot plastforurensning. Norge arbeider for at denne avtalen skal omfatte tiltak mot mikroplast og en bedre regulering av farlige stoffer i plast.
Som spørsmålsstilleren påpeker, inneholder morsmelk flere typer miljøgifter. Nivåene har heldigvis blitt betydelig lavere i løpet av de siste tiårene. Samtidig er det viktig for meg å påpeke at til tross for at morsmelk inneholder noe miljøgifter, er det godt dokumentert at fordelene med å amme er langt større enn risikoen ved disse stoffene. Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM) konkluderte med dette i sin nytte- og risikovurdering av morsmelk for barns helse fra 2013. Amming er et av de mest effektive tiltakene for å fremme helse og forebygge sykdom, både hos barn og hos mor. Morsmelk er spesialtilpasset spedbarnets behov og beskytter mot infeksjoner, er gunstig for hjernens utvikling og reduserer trolig risikoen for overvekt og diabetes. For mor minsker amming risikoen for brystkreft og trolig også eggstokk-kreft og diabetes. At morsmelk er det beste for barnet understrekes også av forskerne det refereres til i den aktuelle artikkelen i The Guardian.
Den mulige risikoen knyttet til mikroplast har man blitt mer oppmerksomme på i de senere årene og det er noe vi må ta på alvor. Folkehelseinstituttet følger med på nivåer av miljøgifter og andre uønskede stoffer i kroppen over tid, samt undersøker hvordan og i hvilken grad de kan påvirke helsen vår. All informasjonen samles i Miljøbiobanken. I dag er ikke datagrunnlaget tilstrekkelig for å kunne vurdere helserisikoen knyttet til plastpartikler. Det er behov for bedre analysemetoder, eksponeringsanalyser og kunnskap om effekter av mikro- og nanoplast. EU har bevilget midler til fem forskningsprosjekter for å bedre kunnskaps-grunnlaget. Disse EU-prosjektene samarbeider i et cluster (CUSP – https://cusp-research.eu/ ). Norge ved Folkehelseinstituttet deltar i ett av prosjektene (POLYRISK) og skal studere eksponeringen av mikroplast fra kunstgressbaner og flaskevann, analysere effekter på immunsystemet og vurdere risiko sammen med det tyske risikovurderings-instituttet BfR. Når validerte analysemetoder foreligger, kan det bli aktuelt å måle nivå av mikroplast i blodprøver fra Miljøbiobanken. Slike analyser kan også påvise eventuelle tidstrender.
Funnene i den italienske undesøkelsen minner oss om at det er viktig å bekjempe forurensning på alle nivåer i samfunnet. Norske forskere og myndigheter bidrar både med å skaffe til veie ny kunnskap og innføre strengere regler slik at befolkningen, og særlig barn, blir utsatt for så lite av skadelige stoffer som mulig.