Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:148 (2022-2023)
Innlevert: 18.10.2022
Sendt: 18.10.2022
Besvart: 26.10.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Kan statsråden redegjøre for det samlede og årlige utslippsgapet i skog- og arealbruksregelverket (LULUCF) frem til 2030, både hvordan utslippsgapet vil se ut etter gjeldende regelverk og hvordan det vil se ut etter eventuelle endringer i skog- og arealbruksregelverket, jf. forslagene fra EU- kommisjonen under “Fit-for-55”-pakken?

Begrunnelse

Regjeringen la nylig fram “grønn bok”: Klimastatus og -plan. Der mener regjeringen at de vil ha et utslippsgap på 200.000 tonn i ikke-kvotepliktig sektor i 2023, men sier politikken for å dekke dette utslippsgapet er underveis.
For skog- og arealbruk (LULUCF) har vi ikke årlige budsjett, men to forpliktelsesperioder frem til 2030, hhv. 2021–2025 og 2026–2030, der målet er netto-null utslipp fra LULUCF i 2030 sammenliknet med en modellert fremtidig referansebane.
Grønn bok viser at Norge ligger an til en underskudd - et avvik fra referansebanen. Henviser til Grønn bok s. 77:

"Dei nye framskrivingane til NIBIO indikerer at Noreg ligg an til å få eit samla årleg netto-utslepp (dvs. eit gap til netto-null-forpliktinga) på om lag 3,2 mill. tonn CO2-ekvivalentar frå skog- og annan arealbruk i perioden 2021–2025 viss Noreg nyttar ein kompensasjonsmekanisme i EU-regelverket. Dersom Noreg ikkje gjer bruk av kompensasjonsmekanismen, kan det samla årlege utsleppsgapet for skog- og arealbrukssektoren bli om lag 6,7 mill. tonn CO2-ekvivalentar. I den tidlegare framskrivinga frå 2019 var det tilsvarande berekna utsleppsgapet 1,8 tonn CO2-ekvivalentar årleg med bruk av kompensasjonsmekanismen og 2,7 mill. tonn CO2-ekvivalentar utan denne mekanismen."

Med EUs nye klimamål (55 %), som er et netto-mål, vil LULUCF komme til å få en viktigere rolle i måloppnåelsen. Nå forhandles det i Brussel om Fit for 55 forslagene. Om forslaget fra Kommisjonen blir vedtatt blir det trolig enda vanskeligere for Norge å nå målene i LULUCF.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Gjennom avtalen om felles gjennomføring av klimaforpliktelsene med EU og Island, følger Norge EUs rammeverk for skog- og arealbrukssektoren. Gjeldende forpliktelse for skog og arealbrukssektoren er at samlede utslipp i sektoren ikke skal være større enn samlede opptak i sektoren i sum for periodene 2021–2025 og 2026–2030 (den såkalte «netto-null-forpliktelsen»), basert på et sett spesielle regneregler i EU-regelverket.
Framskrivingene til NIBIO som ble publisert 5. oktober i år indikerer – som beskrevet i regjeringens klimastatus og -plan – at Norge ligger an til å få et årlig netto-utslipp (dvs. et gap til netto-null-forpliktelsen) på om lag 6,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter fra skog og annen arealbruk i perioden 2021–2025. Dette tilsvarer 33,5 mill. tonn over 5-årsperioden. Hvis Norge benytter en kompensasjonsmekanisme i EU-regelverket kan det årlige utslippsgapet bli 3,2 mill. tonn, noe som tilsvarer 16 mill. tonn over 5-årsperioden. En forutsetning for å få tilgang på kompensasjonsmekanismen er at EU som helhet når netto null-forpliktelsen. Framskrivningene er svært usikre, og vil endre seg.
For perioden 2026-2030 vil det bli store endringer i regelverket som følge av EUs forsterkede klimamål («Fit for 55»). Etter alt å dømme vil det fra 2026 ikke lenger være en netto-null-forpliktelse for EU-landene. Kommisjonen har foreslått at landene i stedet får hver sine tallfestede mål for netto opptak i 2030, og årlige nasjonale mål i perioden 2026-2030 som følger en lineær opptrapping fra 2022 til 2030-målet. Parlamentet og Rådet vedtok sine posisjoner til Kommisjonens forslag før sommeren, og det pågår nå forhandlinger mellom EU-organene om det nye regelverket. Når EU har vedtatt sitt regelverk, må Norge ta stilling til eventuell videreføring av klimaavtalen med EU med nytt regelverk. Det må i så fall skje en EØS-tilpasning, herunder må det fastsettes hva som skal være Norges mål for netto opptak i skog- og arealbrukssektoren for perioden 2026-2030.
Siden regelverket i EU ikke er fastlagt ennå, vet vi ikke hva som vil bli Norges mål for 2026-2030, og hva gapet til dette målet vil være. Vi vet heller ikke om gapet etter nytt regelverk vil bli større eller mindre sammenlignet med det eksisterende netto-null-målet. Noen elementer i Kommisjonens forslag til nytt regelverk trekker isolert sett i retning av et mer krevende mål for Norge, mens andre elementer trekker isolert sett i motsatt retning. For å kunne si om det nye målet totalt sett blir mer eller mindre krevende enn netto-null-målet trengs det konkrete utregninger. Miljødirektoratet arbeider med å beregne målet for Norge basert på Kommisjonens forslag til regelverk og nyeste regnskapstall for skog- og arealbrukssektoren. Miljødirektoratet arbeider også med å beregne gapet til det beregnede målet, basert på de nye fremskrivningene for skog- og arealbrukssektoren som kom 5. oktober i år. Det kan bli behov for nye beregninger når EU har landet sitt nye skog- og arealbruksregelverk.