Une Bastholm (MDG): Kan statsråden redegjøre for det samlede og årlige utslippsgapet i skog- og arealbruksregelverket (LULUCF) frem til 2030, både hvordan utslippsgapet vil se ut etter gjeldende regelverk og hvordan det vil se ut etter eventuelle endringer i skog- og arealbruksregelverket, jf. forslagene fra EU- kommisjonen under “Fit-for-55”-pakken?
Begrunnelse
Regjeringen la nylig fram “grønn bok”: Klimastatus og -plan. Der mener regjeringen at de vil ha et utslippsgap på 200.000 tonn i ikke-kvotepliktig sektor i 2023, men sier politikken for å dekke dette utslippsgapet er underveis.
For skog- og arealbruk (LULUCF) har vi ikke årlige budsjett, men to forpliktelsesperioder frem til 2030, hhv. 2021–2025 og 2026–2030, der målet er netto-null utslipp fra LULUCF i 2030 sammenliknet med en modellert fremtidig referansebane.
Grønn bok viser at Norge ligger an til en underskudd - et avvik fra referansebanen. Henviser til Grønn bok s. 77:
"Dei nye framskrivingane til NIBIO indikerer at Noreg ligg an til å få eit samla årleg netto-utslepp (dvs. eit gap til netto-null-forpliktinga) på om lag 3,2 mill. tonn CO2-ekvivalentar frå skog- og annan arealbruk i perioden 2021–2025 viss Noreg nyttar ein kompensasjonsmekanisme i EU-regelverket. Dersom Noreg ikkje gjer bruk av kompensasjonsmekanismen, kan det samla årlege utsleppsgapet for skog- og arealbrukssektoren bli om lag 6,7 mill. tonn CO2-ekvivalentar. I den tidlegare framskrivinga frå 2019 var det tilsvarande berekna utsleppsgapet 1,8 tonn CO2-ekvivalentar årleg med bruk av kompensasjonsmekanismen og 2,7 mill. tonn CO2-ekvivalentar utan denne mekanismen."
Med EUs nye klimamål (55 %), som er et netto-mål, vil LULUCF komme til å få en viktigere rolle i måloppnåelsen. Nå forhandles det i Brussel om Fit for 55 forslagene. Om forslaget fra Kommisjonen blir vedtatt blir det trolig enda vanskeligere for Norge å nå målene i LULUCF.