Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:150 (2022-2023)
Innlevert: 18.10.2022
Sendt: 18.10.2022
Besvart: 26.10.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Kva vil regjeringa gjera for å bidra til å stansa det pågåande massemordet på hazarafolket i Afghanistan?

Begrunnelse

30. september 2022 tok eit sjølvmordsangrep liva til 54 unge elevar og studentar og påførte 126 andre alvorlege skadar. Eit stort fleirtal av desse var jenter. Hendinga skjedde i bydelen Dasht-e Barchi i Kabul, der det bur flest hazarar. Det nøyaktige målet for angrepet var utdanningssenteret Kaaj, der fleire hundre elevar sat og førebudde seg på inntaksprøvene til universitetet.
Hazarafolket er ein historisk forfølgd og undertrykt etnisk og religiøs minoritet i Afghanistan. I dei 20 åra mellom dei to Taliban-styra opna det seg moglegheiter for hazarafolket til å bryta med ein lang periode med undertrykking, gjennom utdanning og engasjement i sivilsamfunnet. Dette har nå skapt eit nytt lag med sårbarheit fordi det blei oppfatta som hazarane si tilknyting «til ein vestleg agenda», slik det står i Godal-rapporten frå 2016, «En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014».
Angrepet på Kaaj utdanningssenter er det siste av ei omfattande, systematisk og målretta angrepsbølge på hazarafolket i Afghanistan. Sidan 2010 er det registrert over 50 angrep på hazarafolket, på ferdselsårer, skular, kultursenter, moskear, sjukehus og bryllaup i tettbefolka hazaraområde, med Dasht-e-Barchi vest i Kabul som hovudangrepsområde. Ofra er for det meste frå den unge og utdanna generasjonen hazarar.
Taliban si maktovertaking i august 2021 har innleia ei ny forverring av hazarane sin situasjon. Taliban har hatt ei tydeleg fiendtleg haldning til hazarafolket, både verbalt og fysisk, heilt sidan den første perioden deira ved makta (1996-2001). Ein rapport frå medlemmer av det britiske parlamentet lansert i september 2022, legg fram dokumentasjon på at hazarafolket i Afghanistan står i fare for å bli utsett for folkemord.
Denne trusselen har omtrent ikkje blitt nemnt i den norske debatten dei siste åra. Det er nå heilt tydeleg at hazarafolket treng vern og tiltak som stansar det systematiske massemordet. Noreg har vore sterkt involvert og har god ekspertise på Afghanistan. Likevel har det vore overraskande stille om dette temaet. Nå hastar det at norske styresmakter brukar den kunnskapen og dei diplomatiske ressursane dei har for å setta i verk tiltak som kan hindra den alvorlege faren som truar heile hazarafolket.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg er svært bekymret over menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan. Etter Talibans maktovertakelse i august i fjor, har situasjonen forverret seg, særlig for kvinner, jenter og minoriteter, men også for journalister og menneskerettighetsforsvarere. Jeg vil få vise til mitt svar på et liknende spørsmål fra representanten Tobias Drevland Lund tidligere i oktober.
Angrepet på Kaaj utdanningssenter i Dasht-e Barchi i Kabul den 30. september, et område hvor det bor flest hazaraer, var et forferdelig terrorangrep som jeg på vegne av Norge fordømte på det sterkeste samme dag. Angrepet er en ufattelig tragedie for alle de som ble drept og såret og deres familier. I tillegg bidrar det til stor uro som rammer barn og unges soleklare rett til en trygg utdanning..
Siden mange lands ambassader til Afghanistan for tiden er lokalisert utenfor landet, er FNs rolle i å dokumentere menneskerettighetsovergrep særlig viktig. Norge har som pennefører for Afghanistan i Sikkerhetsrådet bidratt til at UNAMA har fått et bredt mandat som omfatter å dokumentere og rapportere om brudd på menneskerettighetene. Norge tok også initiativ til en felles presseuttalelse fra Sikkerhetsrådet som fordømte angrepet på Kaaj utdanningssenter og understreket viktigheten av å stille gjerningsmennene, inkludert de som finansierer og organiserer disse forkastelige angrepene, til ansvar. Norge har hittil fremforhandlet 18 presseuttalelser fra Sikkerhetsrådet, herunder om målrettede angrep mot sivile, terrorangrep mot sivil infrastruktur inkludert skoler, sykehus og moskéer som i stor grad rammer religiøse minoriteter.
Vi har også støttet FNs menneskerettighetsråds utnevnelse av en spesialrapportør for menneskerettigheter i Afghanistan. Spesialrapportøren har besøkt Afghanistan to ganger i år og offentliggjort en svært kritisk rapport om situasjonen. Blant annet viser han til at de facto myndighetene har kastet hazaraer ut fra hjemmene sine og at de har vært utsatt for tilfeldige arrestasjoner og tortur. Han understreket at Taliban, ved å overta makten i landet, har påtatt seg ansvaret for sikkerheten og for å beskytte hele den afghanske befolkningen, inkludert minoriteter og andre utsatte grupper. Norge gir også finansiell støtte til flere organisasjoner som jobber for å fremme menneskerettigheter i Afghanistan.
I tillegg til rapporter om at Taliban diskriminerer og marginaliserer hazaraer og andre minoriteter har vi den siste tiden sett flere terrorangrep mot sjiamuslimske moskeer og skoler der majoriteten av elevene er hazaraer. Angrepet på Kaaj utdanningssenter er et brutalt eksempel. Terrororganisasjonen ISKP har påtatt seg ansvaret for svært mange av disse angrepene.
I vår kontakt med representanter for de facto myndighetene tar Norge opp brudd på menneskerettigheter konsekvent og understreker ansvaret Taliban har for å beskytte minoriteter. Dette vil vi fortsette med. Vi vil også fortsette vår støtte til FN og andre organisasjoners arbeid for å fremme menneskerettighetene i Afghanistan.