Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til næringsministeren

Dokument nr. 15:151 (2022-2023)
Innlevert: 18.10.2022
Sendt: 18.10.2022
Besvart: 25.10.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hva har ministeren tenkt å gjøre for nærbutikkene som står i fare for å bli borte i Sør-Norge som følge av økte strømpriser?

Begrunnelse

Under pandemien ble dagligvarebutikkene definert som samfunnskritiske, og alle som bor utenfor de store bysentraene vet at nærbutikken mange steder også i en normalsituasjon har en samfunnsbærende funksjon; den er et samlingspunkt for lokalbefolkningen, huser mye mer enn matvarer og er svært viktig for øvrig lokalt næringsliv.
Disse svært viktige distriktinstitusjonene står med de skyhøye strømprisene i fare for å bli borte. I et opprop beskriver over 70 nærbutikker hvordan de høye strømprisene er i ferd med å ta knekken på dem som følge av at de faller utenfor strømstøtten til regjeringen og at støtten i utgangspunktet er for lav.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Ekstraordinære omstendigheter har ført til betydelige prisøkninger på strøm og en rekke andre innsatsfaktorer det siste året. Dette har ført til økte kostnader for næringslivet, og jeg har stor forståelse for at situasjonen kan oppleves som krevende for mange bedrifter.
For å hjelpe utsatte bedrifter i en overgangsperiode med å omstille seg i lys av de høye strømprisene har regjeringen foreslått målrettede strømtiltak for næringslivet, herunder blant annet en energitilskuddsordning og en lånegarantiordning rettet mot strømintensive bedrifter som er mest berørt av økningen i strømpris, jf. Prop. 142 S (2021-2022). Tiltakene er utformet innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, og i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.
I energitilskuddsordningen som regjeringen har foreslått, vil bedrifter som gjennomfører energikartlegging og som tilfredsstiller vilkårene for øvrig kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober, november og desember 2022, mens bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. Bedriftene som investerer i enøktiltak vil samtidig få tilskudd på inntil 50 pst. av investeringskostnaden knyttet til energitiltaket. Lånegarantiordningen som regjeringen har foreslått, skal legge til rette for at bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter får tilgang til likviditet i en overgangsperiode. Ved at staten tilbyr risikoavlastning på 90 pst. på lån fra finansforetak til bedriftene, bedres tilgangen på lån.
Videre har regjeringen i Prop. 1 LS (2022-2023) foreslått endringer i grunnrenteskatten for vannkraft som skal legge bedre til rette for at kraftnæringen kan tilby gode fastprisavtaler til sluttbrukere. Som det fremgår av proposisjonen, foreslår regjeringen at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene. Det foreslås i proposisjonen at endringene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023 og med virkning for kontrakter mellom kraftprodusent og strømleverandør inngått i 2022, 2023 og 2024, for kraft som leveres 1. januar 2023 og senere. De foreslåtte endringene vil legge bedre til rette for at bedrifter skal få tilgang til fastprisavtaler og mer forutsigbare strømregninger.
I sum utgjør disse tiltakene en kraftfull pakke som både skal gi strømintensive bedrifter hjelp til å omstille seg i lys av de høye strømprisene, og sørge for at bedrifter kan få mer forutsigbare strømregninger gjennom bedre tilgang på fastprisavtaler. Nærbutikkene kan benytte seg av disse tiltakene på lik linje med andre bedrifter, og jeg vil oppfordre nærbutikkene til å søke nærmere informasjon om tiltakene på regjeringens nettsider.
Til slutt vil jeg vise til den varslede enigheten mellom regjeringspartiene og SV om 23 millioner kroner i økt bevilgning til Merkur-programmet, som skal gå til å hjelpe nærbutikker som sliter med høye strømkostnader. Dette er et grep rettet spesifikt mot nærbutikker, som sammen med de øvrige tiltakene skal bidra til at vi i tiden fremover fortsatt skal ha mange levedyktige nærbutikker som yter verdsatte tjenester over hele landet.