Svar
Jan Christian Vestre: Regjeringen har foreslått målrettede strømtiltak for næringslivet for å hjelpe utsatte bedrifter i en overgangsperiode med å omstille seg i lys av de høye strømprisene. Blant tiltakene er en energitilskuddsordning og en lånegarantiordning rettet mot strømintensive bedrifter, jf. Prop. 142 S (2021-2022). Dette har vi gjort innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, og i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.
Som det fremgår av ovennevnte proposisjon, foreslås det at energitilskuddsordningen og lånegarantiordningen skal avgrenses til foretak med minst 3 pst. strømintensitet i første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader (strømforbruk og nettleie, eksklusive merverdiavgift) som andel av omsetningen i samme periode. Videre legges det opp til at foretakets støtteberettigede strømforbruk må skje i et strømprisområde hvor gjennomsnittlig spotpris per kWt for månedene juli til september 2022 er minst doblet fra samme periode året før. Foretak som holder til i verneverdige og fredede bygg kan i utgangspunktet søke om tilskudd fra både energitilskuddsordningen og lånegarantiordningen så lenge de oppfyller disse vilkårene samt andre vilkår slik de fremgår i Prop. 142 S (2021-2022).
Regjeringen foreslår i ovennevnte proposisjon at bedrifter som gjennomfører energikartlegging og som tilfredsstiller vilkårene for øvrig skal kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober, november og desember 2022 gjennom energitilskuddsordningen, mens bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak skal kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. Bedriftene som investerer i enøktiltak vil samtidig få tilskudd på inntil 50 pst. av investeringskostnaden knyttet til energitiltaket.
For at bedrifter skal kunne bruke energi mer effektivt, er det en forutsetning å ha god oversikt over energibruken. Energikartlegging gir bedrifter god oversikt over tiltak som kan redusere energibehov og effektbehov samt gi mulighet for lokal energiproduksjon. Energikartleggingen som vil kreves for å søke om tilskudd fra energitilskuddsordningen, vil være av en slik art at alle bedrifter, også bedrifter i vernede bygg, skal kunne gjennomføre den uten uforholdsmessig ressursbruk, og få nytte av den.
I sin begrunnelse viser representanten til at verneverdige og fredede bygninger ofte blir nektet å iverksette ENØK-tiltak. Det er et premiss som jeg ikke er enig i. De fleste bygninger kan gjøres mer energivennlige uten å ødelegge bygningens karakter og kulturhistoriske verdi. Det finnes flere veiledere for hvordan en på ulike måter kan energieffektivisere disse bygningene på en god måte. For eksempel er det nyttig informasjon for både eiere og håndverkere på byggogbevar.no, og Riksantikvaren skal denne høsten publisere nye veiledere for solceller og varmepumper i eldre og/eller verneverdige bygninger.
Hvilke typer tiltak som bør iverksettes på verneverdige og fredede bygninger avhenger av bygningstype, alder, konstruksjon, funksjon og kulturhistoriske verdier. Små og rimelige tiltak har vist seg å ha stor effekt på energieffektivisering, samtidig som kulturhistoriske verdier ivaretas. Det kan for eksempel være temperaturstyring, tetting av uønskede luftlekkasjer og utbedring av vinduer.
Energitiltakene som foretak kan søke om tilskudd til i energitilskuddsordningen inkluderer energistyrings- og målingssystemer, termisk isolering av rør og deler av energisentraler samt ventiler, LED-lys og lysstyring, etterisolering av yttervegger og tak, utskifting av vinduer, ventilasjon, væske/vann- og luft/vann-varmepumper, solceller, trykklufttiltak, energigjenvinning, spillvarme, utskifting av eldre elektriske motorer, pumpe, kompressorer og vifter, pelletskjel, og varmesentral. Mange av disse tiltakene vil kunne være aktuelle og gjennomførbare også i vernede bygg.
På denne bakgrunn er jeg ikke enig med representanten når han påstår at bedrifter som holder til i verneverdige og fredede bygg ikke vil kunne motta hjelp fra strømtiltakene som regjeringen har foreslått. Strømintensive bedrifter som holder til i verneverdige og fredede bygg, bør ha gode forutsetninger for å motta hjelp fra disse ordningene på lik linje med andre strømintensive bedrifter, dersom de oppfyller vilkårene for støtte. Jeg vil oppfordre Boen Gård, og andre bedrifter som holder til i verneverdige og fredede bygg, til å søke nærmere informasjon om ordningene fra nettsidene til regjeringen, Enova og Eksfin, som vil administrere henholdsvis energitilskuddsordningen og lånegarantiordningen.