Svar
Trygve Slagsvold Vedum: I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved utnyttelse av fellesskapets naturressurser. Regjeringen foreslår nå at det innføres grunnrenteskatt på havbruk med virkning fra og med inntektsåret 2023. Et forslag er sendt på høring med frist for å avgi uttalelse 4. januar 2023. Regjeringen varsler i Prop. 1 LS (2022-2023) at den også vil sende på høring et forslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft i løpet av høsten 2022. En sentral del av forslagene er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en stor del av inntektene. På denne måten får også kommunene mer igjen for å legge til rette for både oppdrett og vindkraft på land. Forslagene skal på høring og det kan skje justeringer av modellen basert på innspill i høringsrunden.
Provenyet fra en grunnrenteskatt på havbruk fra 2023 med den foreslåtte utformingen anslås på usikkert grunnlag til mellom 3,65 mrd. kroner og 3,8 mrd. kroner avhengig av størrelsen på bunnfradraget. Provenyet bokføres i 2024. Regjeringen legger opp til at kommunesektoren skal få et beløp tilsvarende halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten.
Kommunesektorens andel foreslås fordelt gjennom flere virkemidler. Produksjonsavgiften, som i dag fordeles til havbrukskommuner og -fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet, beholdes og økes. De skattepliktige kan trekke den fra krone for krone mot fastsatt grunnrenteskatt. Produksjonsavgiften fungerer da som en omfordeling av grunnrente til havbrukskommuner og -fylkeskommuner. Tilsvarende gjelder den foreslåtte naturressurs-skatten, som også vil fordeles til vertskommuner og -fylkeskommuner etter nøklene i Havbruksfondet, men som vil inngå i skatteutjevningen mellom kommuner. På denne måten unngår vi at forskjellene mellom kommuner blir for store.
Grunnrenten kan svinge betydelig over tid. Regjeringen vil sikre kommunesektoren en gitt andel av grunnrenteinntektene, samtidig som det er ønskelig med stabilitet i kommunenes inntekter. Produksjonsavgiften og naturressursskatten vil utgjøre stabile kommunale inntekter. I tillegg legges det opp til å gi en ekstrabevilgning til kommunesektoren i år der grunnrenten er høy. Ekstrabevilgningen fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene og er basert på grunnrenten året før.
Med regjeringens forslag øker produksjonsavgiften for 2023 til om lag 750 mill. kroner, og naturressursskatten blir om lag 750 mill. kroner for inntektsåret 2023. Inntektene fordeles til kommunesektoren i 2024, det vil si samme år som inntektene fra grunnrenteskatten bokføres. Vertskommunene og -fylkeskommunene får dermed økte skatteinntekter og kommer bedre ut.
I tillegg kommer ekstrabevilgningen til kommunesektoren i 2024. Ekstrabevilgningen skal fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene og er basert på grunnrenten året før. Det anslås at det vil bli utbetalt 325 mill. kroner eller 400 mill. kroner i 2024, avhengig av nivået på bunnfradraget. Samlet får da kommunesektoren om lag 1 825 mill. kroner eller 1 900 mill. kroner, det vil si halvparten av de anslåtte grunnrenteskatteinntektene for inntektsåret 2023.
Provenyet fra en grunnrenteskatt på vindkraft fra 2023 anslås på svært usikkert grunnlag til om lag 2,5 mrd. kroner påløpt i 2023, bokført i 2024. Regjeringen legger opp til at kommunesektoren skal få om lag halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten.
Også for vindkraft foreslås kommesektorens andel fordelt gjennom flere virkemidler. Produksjonsavgiften, som fordeles til vertskommunene, videreføres og økes fra 1 til 2 øre per kWh. For 2023 anslås helårsvirkningen av avgiften til om lag 334 mill. kroner. Regjeringen foreslår også å innføre en naturressursskatt på 1,3 øre/kWh, der 1,1 øre går til kommunene og 0,2 øre går til fylkeskommunene. For 2023 anslås helårsvirkningen av avgiften til om lag 217 mill. kroner. Inntektene vil inngå i skatteutjevningen. Både produksjonsavgiften og naturressursskatten gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt.
I tillegg foreslår regjeringen å innføre en ekstrabevilgning, som settes slik at summen av produksjonsavgiften, naturressursskatten og ekstrabevilgningen utgjør 50 pst. av grunnrenteskatteinntektene. Bevilgningen fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene og er basert på grunnrenten året før. Ekstrabevilgningen får virkning når grunnrenten er høy, og summen av produksjonsavgiften og naturressursskatten blir lavere enn 50 pst. For inntektsåret 2023 anslås ekstrabevilgningen på svært usikkert grunnlag til om lag 700 mill. kroner. Samlet anslås det at kommunesektoren for inntektsåret 2023 vil få i underkant av 1,3 mrd. kroner, som tilsvarer om lag halvparten av de anslåtte grunnrenteskatteinntektene.
Utbetalinger til enkeltkommuner vil være usikker og avhenge av en rekke faktorer, blant annet utviklingen i lakseprisen, fordelingsnøklene i Havbruksfondet, kraftprisen og den faktiske vindkraftproduksjonen i hver enkelt kommune. Det avhenger også av hva skatteinntektene i alle landets kommuner beløper seg til. Det blir derfor for usikkert å angi et anslag på hva hver kommune vil få utbetalt fra havbruk og vindkraft på land på nåværende tidspunkt. Hensikten med ordningen er at lokalsamfunn i de områdene som stiller sine naturressurser til disposisjon skal komme bedre ut.