Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvordan skal havvind kunne bidra til elektrifisering, når mesteparten av satsningen ikke kommer før etter 2030, det året klimamålene skal være nådd?

Begrunnelse

Viser til oppslag i E24 (15. oktober), der E24 har stilt et likelydende spørsmål til regjeringen uten å få svar.

Svar

Terje Aasland: Kvoteplikt og CO2-avgift er hovedvirkemidlene for å få ned klimagassutslippene på norsk sokkel. Virkemidlene gir selskapene sterk egeninteresse av å redusere utslippene fra produksjonen. Dette inkluderer insentiver til å legge om kraftproduksjonen fra gassturbiner offshore til bruk av havvind dersom en slik løsning er teknisk mulig og kan bidra til kostnadseffektive utslippsreduksjoner.
Innretninger i petroleumsvirksomheten trenger stabil og kontinuerlig energiforsyning, og kan derfor ikke drives med havvind alene. Dersom en innretning skal forsynes med havvind må den også ha tilknytning til kraftnettet på land eller en annen full energiløsning på innretningen - typisk gassturbiner. På feltene Gullfaks og Snorre skal eksisterende plattformer delvis forsynes med kraft fra flytende havvind fra anlegget Hywind Tampen. Dette er mulig fordi plattformene allerede har full reservekraft med gassturbiner.
Gjennom å ta kraftproduksjonen fra havvind inn til land, vil havvind kunne bidra til elektrifisering av sokkelen via land.
Regjeringen har besluttet at det første havvindprosjektet på Sørlige Nordsjø II skal bygges ut med en radial til Norge. Dette prosjektet vil bidra med om lag 7 TWh kraftproduksjon i året. Utsira Nord er åpnet for like mye produksjon fordelt på flere prosjekter. Regjeringen arbeider med å effektivisere konsesjonsprosessen og korte ned tiden fram mot bygging av havvind, slik at de første storskala havvindprosjektene kan være i drift før 2030.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar