Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:167 (2022-2023)
Innlevert: 19.10.2022
Sendt: 19.10.2022
Besvart: 26.10.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Når kommer regjeringen tilbake til Stortinget med tiltak for oppfølging av vedtakene fra innstillingen om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare (Innst. 322 S (2021-2022))?

Begrunnelse

Stortinget gjorde 31. mai 2022 i Innst. 322 S (2021-2022) tolv vedtak for å begrense maktkonsentrasjonen i norsk dagligvare. Siden vedtaket i Stortinget ble gjort har vi sett prisen på en rekke varer i dagligvaremarkedet gå opp, ofte langt høyere enn hva inflasjonen i samfunnet skulle tilsi. Matvareprisene i Norge har økt med tolv prosent på ett år. En må om lag tilbake 40 år tilbake i tid for å se en lignende prisøkning. Nibio viser til at butikkene nå tar seg uvanlig godt betalt sammenlignet med grossistene og bøndene.
Det er verdt å understreke at en studie fra Den europeiske sentralbank fra september 2011 fant at økende konsentrasjon i innkjøpsleddet hadde en statistisk signifikant effekt i form av økende priser på matvarer. Ofte i situasjoner hvor det er forventet høy prisvekst, griper aktører sjansen til å øke prisene mer enn nødvendig. I sektorer hvor få aktører kontrollerer store deler av markedet, kontrollerer de også store deler av prissettingen. Det ser vi nå gå utover forbrukeren. Det haster å begrense maktkonsentrasjonen i norsk dagligvare.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Den høye prisveksten vi nå ser på mat og drikke gjør arbeidet med konkurranseforholdene i dagligvarebransjen viktigere enn noen gang. Utviklingen er ikke unik for Norge. Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer har steget enda mer i Sverige og Danmark i samme periode.
Det har blitt stilt spørsmål om enkelte aktører nå utnytter muligheten den høye prisveksten gir til å ta seg litt ekstra betalt. Det er nok ulike årsaker til den høye pris- og kostnadsveksten. Hvis det er slik at enkelte aktører nå utnytter muligheten til å øke fortjenesten vil det være høyst kritikkverdig.
Det er sentralt at konkurransen fungerer tilfredsstillende i en så viktig bransje. Svak konkurranse kan føre til at de eksisterende aktørene ikke utfordrer hverandre i tilstrekkelig grad og de med til mindre effektiv ressursbruk, høye priser, dårligere utvalg og kvalitet, og lavere innovasjonstakt sammenlignet med et marked med god konkurranse. Dette kan få betydning for verdiskapingen i dagligvarebransjen, men i tillegg viser forskning at dårlig konkurranse kan bidra til økte formue- og inntektsforskjeller i samfunnet.
Jeg kan forsikre om at regjeringen har og fortsatt vil ha stort fokus på å bedre konkurransen i alle ledd i denne bransjen, både på kort og lengre sikt. Vi har allerede foretatt oss mye, og mer kommer i fremover.
Når det gjelder oppfølgningen av vedtakene fra 31. mai vil jeg først nevne at vi 25. oktober 2022 sendte på høring forslag til forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpspriser fra leverandører med vesentlig markedsmakt, slik Stortinget ba om i vedtak 612 fra behandlingen av Innst. 322 S (2021-2022). Forslaget bidrar også til å følge opp vedtak 605 og 607, samt vedtak 572 jf. Innst. 185 S (2020–2021).
Vi hører nå også to alternative forslag til forbud mot forskjeller i innkjøpspriser. I det første alternativet forbys usaklige forskjeller i innkjøpspriser fra leverandører med vesentlig markedsmakt. Vesentlig markedsmakt defineres som aktører med en markedsandel på 40 prosent eller mer i et relevant marked i verdikjeden for mat og dagligvarer, der leverandøren har en omsetning over 100 millioner kroner i det samme markedet. Saklig begrunnelse foreligger når ulikheten skyldes forskjeller i leverandørenes produksjons- eller distribusjonskostnader, ulik verdi på konkrete motytelser, eller andre objektive grunner. Dette forslaget vil ramme all prisdiskriminering som ikke er saklig begrunnet, uavhengig av om den er egnet til å begrense konkurransen eller ikke.
I det andre forskriftsalternativet forbys usaklige forskjeller i innkjøpspriser som er egnet til å ha negative virkninger på konkurransen. I virkningsvurderingen åpnes det for at det kan tas hensyn til flere leverandøravtalers samlede virkninger på konkurransen. Forskjellen mellom de to forslagene er at den siste i tillegg krever at det gjøres en vurdering av virkningene for konkurransen, mens det første alternativet kun fokuserer på begrunnelsen for forskjellene. Alternativ to vil trolig være mer treffsikkert mot konkurranseskadelig prisdiskriminering fordi den kun forbyr prisforskjeller som kan begrense konkurransen. Dette ønsker vi belyst gjennom høringen. Dette forslaget supplerer eksisterende regler ved at det åpnes for at Konkurransetilsynet kan vurdere flere leverandørers avtaler under ett. En utvidelse vil gjøre Konkurransetilsynets håndhevelse mer effektiv. Videre utgjør den foreslåtte definisjonen av leverandører med vesentlig markedsmakt en lavere terskel enn konkurranseloven § 11, siden det ikke stilles krav om dominerende stilling.
Det foreslås også at leverandører med vesentlig markedsmakt skal kunne dokumentere at eventuelle forskjeller i innkjøpspriser er saklig begrunnet.
Videre introduseres muligheten for å gi et nytt markedsetterforskningsverktøy for Konkurransetilsynet. Et slikt verktøy finnes blant annet i Storbritannia og Island, mens Tyskland, Danmark og Sverige vurderer å innføre det. Et slikt verktøy vil gi tilsynet mulighet til, etter å ha gjennomført en grundig undersøkelse av markedet, å vedta skreddersydde tiltak for å styrke konkurransen. Verktøyet vil være særlig relevant i markeder med omfattende og vedvarende konkurranseproblemer, som ikke fullt ut kan løses med dagens regelverk.
Høringsfristen er 16. desember og vi vil gi Stortinget en foreløpig orientering om resultatet av høringen innen utgangen av året.
I tillegg er nylig høringen av forslaget om forbud mot negative servitutter og eksklusive klausuler som begrenser tilgangen til lokaler til bruk for dagligvarevirksomhet avsluttet. Dette følger opp vedtak 609 fra behandlingen av Innst. 322 S (2021-2022). Vi arbeider nå med å vurdere høringsinnspillene. Vi sender også senere i høst ut anbud på en utredning av omfanget og virkningene av kjedenes egne merkevarer (EMV). Dette er et område hvor det er mange sterke meninger, men hvor vi mangler et samlet, oppdatert faktagrunnlag. Dette bidrar også til å følge opp vedtak 606, 607, 608 og 611 fra behandlingen av Innst. 322 S (2021-2022).
Når det gjelder de resterende vedtakene på dagligvareområdet både fra 31. mai 2022 og fra behandlingen av Dagligvaremeldingen i 2020, vil disse følges opp så raskt som mulig. Stortinget vil orienteres om dette på egnet måte.