Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:170 (2022-2023)
Innlevert: 19.10.2022
Sendt: 20.10.2022
Besvart: 28.10.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Margret Hagerup (H)

Spørsmål

Margret Hagerup (H): Har statsråden statistikk over ufrivillig skolefravær og skolevegring og hvordan dette har utviklet seg over tid, særlig gjennom og etter pandemien?

Begrunnelse

Flere melder om økende skolevegring og det er et behov for å få en tydelig oversikt over dette.
Svaret ønskes gjerne i tabellform i Excel-format hvis tilgjengelig.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Tilstedeværelse på skolen er viktig både for at elevene skal få opplæringen de har krav på, og for at skolen skal kunne støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling. Opplæringen skal tilpasses elevene og alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø, slik at de trives og kan få godt utbytte av opplæringen. Vi vet at noen elever dessverre har alvorlig høyt skolefravær, og at enkelte av disse av ulike årsaker ikke klarer å gå på skolen. Dette er en utfordring jeg tar svært alvorlig.
Det finnes ikke nasjonal statistikk over fravær som skyldes skolevegringsrelaterte årsaker eller såkalt ufrivillig skolefravær slik representanten etterspør. Per i dag har vi kun nasjonal statistikk over skolefravær i grunnskolen slik det er ført på vitnemålet for elevene på 10. trinn. Denne statistikken viser tall for elevers fravær, både i timer og dager, men den inkluderer ikke noe informasjon om årsaker til elevens fravær. Statistikken skiller ikke mellom dokumentert eller ikke dokumentert fravær, men eleven kan kreve at inntil 10 skoledager dokumentert fravær ikke føres på vitnemålet. Det er bare hele dager som kan strykes, ikke enkelttimer. Men selv om vi ikke har nasjonal statistikk utover dette for grunnskolen, er skoleeier pliktig å ha et system for føring av fravær i hele grunnopplæringen etter forskrift til opplæringsloven § 3-36. Fraværet skal dokumenteres i skoleeiers system hvert halvår.
Skolefravær kan ha mange ulike årsaker, og vi vet at elever med høyt skolefravær er en heterogen gruppe. Alvorlige fraværssaker er ofte komplekse og sammensatte, og det er skolene som er tettest på elevene som best kan avdekke årsakene til fraværet og følge opp elevene. I vårt forslag til ny opplæringslov foreslår vi en enda tydeligere plikt for skolene til følge opp elevfravær.
Under pandemien har Kunnskapsdepartementet gjennom Utdanningsdirektoratet mottatt rapportering fra statsforvalterne som tyder på at det reelle skolefraværet kan ha økt. Det har også vært stor medieoppmerksomhet rundt dette temaet, og jeg har registrert at det fra flere hold har blitt hevdet at bekymringsfullt fravær kan være et økende problem, og at pandemien kan ha bidratt til å forverre situasjonen.
Mangelen på nasjonal fraværsstatistikk gjør det vanskelig å bekrefte eller avkrefte en slik utvikling. Jeg har derfor nylig gitt Utdanningsdirektoratet et oppdrag om å utrede ulike forhold knyttet til skolefravær, der jeg blant annet ber dem se på hvordan vi kan få bedre informasjon om fraværet på alle trinn i skolen. Som en del av utredningen må direktoratet også vurdere behovet for et nasjonalt fraværsregister for grunnskolen og hvordan det eventuelt kan innrettes for å gi bedre informasjon om elevenes fravær. Fristen for denne delen av oppdraget er 14. juli 2023. I det samme oppdraget har jeg videre bedt direktoratet vurdere hvilke tiltak som kan settes inn for å bremse utviklingen og utbredelsen av høyt skolefravær både på kort sikt og på lengre sikt. Direktoratets vurderinger og anbefalinger vil være viktige for hvordan vi følger opp dette videre.