Begrunnelse

I Prop. 3L (2022-2023) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS, kommer det fram at et ensidig brev fra Utdanningsdirektoratet datert 16. september er den første dokumentasjonen regjeringen fikk på hvordan det gikk med elevene under lærerstreiken i høst. Mange elever var da inne i sin femte skoleuke dette semesteret. Likevel hadde en del elever nesten ikke vært i klasserommet eller truffet læreren eller medelevene sine.
Lærernes streik var legitim. Kunnskapsministeren har det øverste ansvaret for å ivareta elevenes lovfestede rettigheter til opplæring og godt skolemiljø. Denne høsten ble det fjerde skoleåret på rad hvor norske elever opplevde oppbrudd i undervisning og vanlig skolehverdag. Vi vet at barn og unge bar den største byrden under pandemien, og at strenge koronatiltak gjorde at mange fikk problemer – både med motivasjon for læring, kunnskapshull, men også sosialt og psykologisk. Læreren skal ikke være psykolog og miljøarbeider. Men det er åpenbart at uforutsigbarhet og fravær av rutiner og klassefellesskap går negativt utover barna våre, og spesielt de mest sårbare. Da er det regjeringens oppgave å stille opp for dem, når streiken er over.
Nå vet vi imidlertid at statsråden ikke fikk informasjon om hvordan disse elevene hadde det, før 16. september. I brevet skriver direktoratet at Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om en beskrivelse av konsekvensene av redusert eller bortfalt tilbud til elever, lærlinger og voksne som følge av den pågående streiken. Samme dag som Utdanningsdirektoratet sender over den første informasjonen publiserte NRK en sak der det kommer fram at regjeringen ikke hadde mottatt én eneste rapport om hvordan det gikk med elevene under streiken. Vi ønsker å få klarhet i om statsråden først bestilte rapporten fra Utdanningsdirektoratet etter at departementet hadde blitt kontaktet av NRK.