Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:196 (2022-2023)
Innlevert: 20.10.2022
Sendt: 24.10.2022
Besvart: 31.10.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvilke konkrete grep vil statsråden ta for å sørge for at barns personvern og rettssikkerhet blir ivaretatt i barnevernet?

Begrunnelse

I VGs spesial "Barnevernmotstanderne", publisert 16. oktober 2022, retter VG søkelyset mot foreldres publisering av sensitive og beskyttelsesverdige opplysninger om egne barn. Saken dreier seg blant annet om at Norges mest omstridte barnevernsaktivist med egen TV-kanal på nett, Rune Fardal (63), har utlevert godt over hundre sårbare barn. Tallet er basert på en omfattende kartlegging av Fardals videoer, der barn blir eksponert gjennom foreldre, seg selv eller Fardal. Dette skjer gjennom intervjuer med foreldre og noen ganger barn, der mange identifiseres med opplysninger som ansikt, navn eller bosted. Fardal har spredd opplysninger om barns diagnoser, voldsopplevelser og barnevernhistorikk. Han har også identifisert og snakket om barn som har tatt livet sitt.
I november 2019 behandlet Høyesterett for første gang problemstillingen om publisering av opplysninger om egne barn. Dommen avklarer foreldreansvarets forhold til straffelovens bestemmelse om krenkelse av privatlivets fred. En mor som var i konflikt med barnevernet som følge av omsorgsovertagelse for datteren, hadde publisert bilder og videoklipp som viste datteren i sårbare situasjoner, egne referater av samtaler med datteren og brev fra barnevernet med vurderinger av datteren, på sosiale medier. Høyesterett kom til at forholdet var rammet av strl. § 267. Informasjonen var klart omfattet av begrepet «privatlivets fred». Hverken datteren eller moren kunne samtykke til offentliggjøring slik at informasjonen ikke ble rettsstridig. Førstvoterende uttrykte at et eventuelt samtykke eller en aksept fra barnet selv ikke kunne ha noen betydning. Straff etter strl. § 267 ville i dette tilfellet heller ikke innebære krenkelse av Grunnloven § 100, EMK artikkel 10 eller SP artikkel 19 om ytringsfrihet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Barn som er under barnevernets omsorg er allerede i en utsatt situasjon og det er viktig å hindre at disse barna blir utsatt for krenkelser av deres privatliv. Barnevernssaker gjelder ofte svært personlige forhold, og det er derfor viktig at personvernet og rettssikkerheten til barn i barnevernet blir godt ivaretatt. Den nye barnevernsloven, som trer i kraft 1. januar 2023, inneholder blant annet regler om taushetsplikt og behandling av personopplysninger.
Å offentliggjøre sensitive opplysninger om barnevernshistorikk, vold og rusproblematikk til identifiserte eller identifiserbare barn, kan rammes av bestemmelsen i straffeloven som verner privatlivets fred. Det er påtalemyndighetens oppgave å vurdere om konkrete handlinger rammes av straffeloven, og å iretteføre straffbare forhold. Som det er vist til i spørsmålet, har Høyesterett behandlet en konkret sak der en mor som var i konflikt med barnevernet, hadde publisert blant annet brev fra barnevernet og bilder og videoklipp som viste datteren i sårbare situasjoner.
Høyesterett kom til at dette innebar en krenkelse av privatlivets fred og at verken datteren eller moren kunne samtykke til offentliggjøring slik at denne ikke ble rettsstridig.
Også personopplysningsloven og personvernforordningen inneholder regler som bidrar til å verne barn og andre mot urettmessig bruk av opplysninger knyttet til barnevernssaker. Datatilsynet kan forfølge saker der det er spørsmål om brudd på personopplysningsloven. I den nå opphevede personopplysningsloven 2000 fremgikk det eksplisitt at personopplysninger som gjelder barn, ikke skal behandles på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste. Ved gjennomføringen av personvernforordningen i norsk rett la departementet til grunn at forordningen ikke åpner for en slik generell regel i nasjonal rett om vern av barns personopplysninger, jf. Prop. 56 LS (2017-2018) punkt 13.5.
Barnelovutvalget påpekte i NOU 2020: 14 Ny barnelov at det i lovgivingen i dag er manglende oppmerksomhet om hvor langt foreldresamtykket rekker overfor barns rett til privatliv og personvern. Utvalget gikk derfor inn for at en i ny barnelov skal styrke personvernet og retten barnet har til vern av privatlivet sitt. Utredningen fra barnelovutvalget har vært på høring. Barne- og familiedepartementet, i samarbeid med andre departementer der dette er relevant, arbeider nå med hvordan forslagene i utredningen skal følges opp. Også Personvernkommisjonen vurderer forhold knyttet til barn og personvern i sin utredning NOU 2022:11. Utredningen skal sendes på høring.
Jeg mener det er viktig å sikre at hensynet til ytringsfriheten avveies mot personvernet. Det er særlig viktig å verne barn mot eksponering i offentligheten, selv om det bør være takhøyde for kritikk av og diskusjon rundt myndigheters inngrep i for eksempel barnevernssaker. Personopplysningslovens regel om unntak for lovens regler for behandling av opplysninger til bl.a. journalistiske formål ble endret med virkning fra 1. januar 2022, jf. Prop. 158 L (2020-2021). Formålet med endringen er å åpne for mer nyanserte avveininger av personvernet og ytrings- og informasjonsfriheten, herunder å sikre at bestemmelsen i enkelttilfeller ikke gjør unntak fra personopplysningsloven og personvernforordningen i uforholdsmessig stor grad. Endringen skal også gjøre bestemmelsen enklere å håndheve og praktisere for Datatilsynet.
Avslutningsvis vil jeg også nevne at regjeringen har startet arbeidet med en egen opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Planen vil omfatte styrking av barns rettsikkerhet på flere områder. Det tas sikte på å legge frem opptrappingsplanen i oktober 2023.