Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:184 (2022-2023)
Innlevert: 20.10.2022
Sendt: 21.10.2022
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 26.10.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hvilke regler legger statsministeren til grunn for å anse kjøpet av Meråker-eiendommen som «under streken» til forskjell fra andre eksempler på formuesomplasseringer, i samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur?

Begrunnelse

I NRKs "Dagsnytt 18" den 19. oktober snakket statsministeren om kjøpet av eiendommen Meråker Bruk. Statsministeren opplyste at kjøpet, til en verdi av 2,65 mrd. kroner, er en investering, og føres «under streken» i statsbudsjettet - omtalt av statsministeren som «å flytte formue Norge har over på produktiv skog».
Det kan reises i alle fall tre innfallsvinkler til dette:
Dette fremstår som en motsetning til statsministerens syn hittil, på annen foreslått omplassering av finansformue til realverdier som f.eks. infrastruktur. Samfunnsøkonomisk lønnsomme veiinvesteringer, med reduserte tidskostnader for næringsliv og privatpersoner, driftsgrunnlag for næringer i distriktene og ikke minst reduserte ulykkeskostnader kan være en parallell.
I tillegg kan det pekes på forskjellige regjeringers vurdering av «under streken»-poster for fregattkjøp, regjeringskvartal mm.
Man må spørre seg hvorfor det å gi penger til Petoros oljeinvesteringer eller Husbankens utlån ikke gir press, mens det å gi penger til en samfunnsøkonomisk lønnsom vei gjør det. Det samme gjelder når investeringer i Statsnetts utbygging av strømnett ikke teller med i handlingsregelen, mens Intercityutbyggingen på Østlandet gjør det - når det i det vesentlige er organiseringen som skiller disse.
Videre, hvis vi antar at det er avkastningsmomentet, som et avgjørende kriterium for over/under streken, begrunnet i at omplasseringen av formue gir en direkte finansiell avkastning:
- Hvordan er det vurdert at kjøpet av Meråker Brug gir en reell meravkastning sett opp mot oljefondets historiske avkastning? Plassert i oljefondet med en antatt høyere avkastning kunne midlene finansiert f.eks. utbygging av eldreomsorgsplasser. Dette kan leses som at beslutningen om å kjøpe eiendommen faktisk ER en prioriteringssak og har en høyere prioritering enn for eksempel eldreomsorgsplasser.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg viser til brev av 20. oktober 2022 fra Stortingets president til statsministeren, vedlagt spørsmål fra stortingsrepresentant Hans Andreas Limi til skriftlig besvarelse. Spørsmålet er oversendt til meg som ansvarlig fagstatsråd.
Rammeverket for finanspolitikken trekker et klart skille mellom ordinære utgifter og lånetransaksjoner. Ordinære utgifter på statsbudsjettet finansieres med skatter, avgifter og overføringer fra oljefondet og slår ut i handlingsrommet i finanspolitikken. Ordinære utgifter veies opp mot hverandre i budsjettprosessen. Lånetransaksjoner er formuesomplasseringer og prinsipielt sett å betrakte som utlån fra statskassen. Lånetransaksjonene finansieres ved at staten tar opp lån. God og konsistent praksis for budsjettering av lånetransaksjoner er viktig for å unngå omgåelser av handlingsregelen og for å ivareta statsbudsjettets funksjon som finanspolitisk styringsverktøy.
Vurderingen av hvorvidt tiltak kan føres som lånetransaksjon på 90-post («under streken») følger av rammeverket for finanspolitikken, og er beskrevet blant annet i kapittel 8.2 i Prop. 1 S (2022-2023), «Gul bok». Det er normalt to vilkår som må være oppfylt for å kunne budsjetteres «under streken»:

1. Tiltaket må gi en forventet avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen
2. Avkastningen må være finansiell og stamme fra inntekter i et marked

For at en plassering skal gi tilstrekkelig finansiell avkastning må staten kunne forvente å få like godt betalt for risikotaking som det en finansiell investor ville ha krevd i samme situasjon. Det innebærer at det må gjøres en grundig vurdering av om staten kan forvente en avkastning som svarer til risikoen. Det gjøres isolert for den enkelte investering, og det er ingen direkte kobling eller sammenligning med forventet avkastning i oljefondet. Kjøpet av Meraker Brug er vurdert etter vilkårene for den generelle budsjettmessige håndteringen av formuesomplasseringer i budsjettet.
Styret i Statskog anser kjøpet av Meraker Brug som en forretningsmessig investering, og statens finansielle rådgiver har vurdert at kjøpesummen er innenfor rammen av en markedsmessig verdsettelse av aksjene, jf. Prop. 6 S (2022-2023). På denne bakgrunn er det vurdert at kapitaltilførselen til Statskog vil gi staten en finansiell avkastning i tråd med det en finansiell investor ville ha krevd.
Statens finansielle rådgiver, Pareto Securities, har vurdert og analysert kjøpet av Meraker Brug ut fra et finansielt og kommersielt perspektiv, og ikke hensyntatt eventuelle politiske eller samfunnsmessige vurderinger, jf. Prop. 6 S (2022-2023). Mange prosjekter kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme, men likevel ikke gi en finansiell avkastning som stammer fra inntekter i et marked. For eksempel vil et veiprosjekt kunne gi høy samfunnsøkonomisk nytte som følge av tidsgevinster, men likevel ikke gi en finansiell avkastning.
Det vises for øvrig til Prop. 6 S (2022-2023) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF) for ytterligere informasjon og vurderinger.