Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:209 (2022-2023)
Innlevert: 23.10.2022
Sendt: 24.10.2022
Besvart: 31.10.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Kva gjer Noreg for å bidra til at FNs Menneskerettsråd etablerer ein mekanisme som skal etterforska dei mest alvorlege menneskerettsbrota i Iran, med sikte på å danna grunnlag for at enkeltpersonar som er skuldige i internasjonale brotsverk kan haldast strafferettsleg ansvarleg både av domstolar i tredjeland og internasjonale rettsinstansar?

Begrunnelse

Dei pågåande protestane i Iran er kjenneteikna av at iranske sikkerheitsstyrkar utøver ekstrem og ulovleg vald mot demonstrantar. Ifølgje ei kartlegging frå organisasjonen Iran Human Rights har over 200 demonstrantar blitt drepne. Amnesty International har identifisert nesten 150 enkeltpersonar som har blitt drepne av sikkerheitsstyrkane sidan starten av protestane, av desse 23 barn. I tillegg blir det rapportert at personar som uttaler seg kritisk om desse hendingane og slektningane deira blir arrestert og torturert, eller forsvinn.
Frå eit internt dokument frå det iranske forsvaret som har blitt lekka til Amnesty veit me at iranske sikkerheitsstyrkar har blitt beordra frå høgaste hald å møta demonstrantar med ekstrem vald, uansett om dei sjølv opptrer valdeleg eller ikkje.
Den brutale og ulovlege maktbruken mot demonstrantar og andre som blir oppfatta som motstandarar av regimet føyer seg i eit mønster som har kjenneteikna framgangsmåten til iranske styresmakter i mange år. Mange gonger tidlegare har demonstrasjonar mot regimets politikk blitt møtt med dødeleg makt, vilkårlege massearrestasjonar og internering, tvungne forsvinningar, tortur, og lange fengselsstraffer eller til og med dødsdommar avsagt i urettferdige rettssaker.
Gong på gong har Irans makthavarar vist si forakt for internasjonal rett og ignorert kritikk både frå FNs generalsekretær, andre FN-organ og andre land. Dette blir også stadfesta av FNs spesialrapportør for menneskerettssituasjonen i Iran. Når militære og sivile leiarar kan utøva denne typen brotsverk mot internasjonal rett utan å måtta frykta nokon reaksjon, sender det eit signal som undergrev heile den internasjonale rettsordenen.
Sanksjonar mot enkeltpersonar, som dei EU-sanksjonane Noreg nyleg har slutta seg til, er eit viktig verkemiddel der det internasjonale systemet sviktar. Det kan likevel ikkje erstatta at eit FN-organ dokumenter at brotsverk blir utøvd og identifiserer enkeltpersonar som bør haldast strafferettsleg ansvarlege. FNs menneskerettsråd bør derfor etablera ein uavhengig mekanisme som etterforskar og dokumenterer dei mest alvorlege brotsverka mot folkeretten og andre grove menneskerettsbrot i Iran, for å danna eit bevisgrunnlag både til nasjonale, regionale og internasjonale domstolar.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg fordømmer brutaliteten og voldsbruken fra iranske myndigheter som vi har sett de siste ukene. Vi forventer at Iran etterlever sine folkerettslige forpliktelser. Iranske myndigheter må lytte til folket. Ytringsfriheten må respekteres.
Norges kritikk av det iranske regimet har derfor vært klar og tydelig. Jeg viser i den sammenheng også til interpellasjonsdebatten om sanksjoner mot Iran i Stortinget 20. oktober 2022 og til mine svar på skriftlige spørsmål om Iran, nr. 62 (2022-23), nr. 2992 (2021-22) og nr. 2945 (2021-22). Norge vil fortsette å fremme vårt syn på menneskerettighetssituasjonen i Iran i både bilaterale og multilaterale kanaler.
FNs menneskerettighetsråd har som primære oppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene. Dette innebærer å ta opp akutte situasjoner der det begås grove menneskerettighetsovergrep. Menneskerettighetsrådet kan opprette ulike mekanismer for å overvåke, dokumentere, rapportere om og etterforske menneskerettighetsbrudd. Rådet har imidlertid ikke selv mandat til å holde individer strafferettslig ansvarlig.
Det er nylig fremmet ønske fra sivilsamfunnet, inkludert Human Rights Watch, samt flere av FNs tematiske spesialrapportører utnevnt av Menneskerettighetsrådet, om en spesialsesjon om Iran i rådet. Et forslag om slik spesialsesjon må framlegges av et medlem av FNs menneskerettighetsråd, og et vedtak må ha støtte fra en tredjedel av rådets 47 medlemmer. Norge er ikke medlem av FNs menneskerettighetsråd, men vi tar sikte på å støtte et forslag om spesialsesjon som medforslagsstiller dersom det framlegges. Om en mekanisme, slik representanten spør om, vil bli resultatet av en spesialsesjon, og hva evt. mandatet til denne vil bli, er ikke mulig å svare på i dag.
FNs menneskerettighetsråd etablerte i 2011 en spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Iran. Denne mandatholderen overvåker, etterforsker og rapporterer om mulige menneskerettighetsbrudd. Norge har støttet dette mandatet siden opprettelsen.
I Menneskerettighetsrådets høstsesjon ble den forverrede menneskerettighetssituasjonen i Iran tatt opp. Norge var sammen med en tverregional gruppe land tilsluttet et felles innlegg som fordømte all vold og diskriminering mot kvinner. Norge løftet også fram Iran i vårt eget nasjonale innlegg om alvorlige landsituasjoner.
Jeg vil også framheve at Norge er medlem av kjernegruppen som arbeider med å få vedtatt en resolusjon i FNs generalforsamling i New York om menneskerettighetssituasjonen i Iran. Også dette er et viktig arbeid. Norge deltar dessuten aktivt for å sette søkelyset på menneskerettighetssituasjonen i Iran i andre fora i 3. komité i FNs generalforsamling, blant annet gjennom dialog med Spesialrapportøren for menneskerettighetssituasjonen i Iran.
Norge bruker alle de kanaler vi har, bilaterale og multilaterale, for å påvirke Iran til å respektere og implementere menneskerettighetene.