Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:219 (2022-2023)
Innlevert: 24.10.2022
Sendt: 25.10.2022
Besvart: 01.11.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Mener statsråden at det er det samme om man gjennom statens finansformue eier eiendommer i London eller New York, eller om man eier eiendom i Norge, og er det slik at milliarder som går fra statens hender til private stiftelser ikke påvirker norsk økonomi, uavhengig av hva disse milliardene brukes på i etterkant av transaksjonen?

Begrunnelse

I Dagbladets nettutgave, 24. oktober 2022 (https://www.dagbladet.no/nyheter/ordkrig-med-sylvi-vet-ikke/77523723) sier næringsminister Jan Christian Vestre om statens kjøp av Meraker Brug at:

"Dette er jo kapital som egentlig er oljepenger, som ellers ville vært investert i Oljefondet, i eiendommer i London og New York. Det er vel ikke noe verre å eie Meraker Brug enn Oxford Street".

Statsråden sier videre at dette er penger som hentes såkalt under streken, og derfor ikke påvirker norsk økonomi i positiv eller negativ forstand.
Vestre er videre sitert på følgende:

"Hvem som eier Meråker bruk påvirker ikke norsk økonomi. Dette er en lånetransaksjon. Vi flytter kapital fra en del av statens formue til en annen".

Det var nytt for denne representanten at det er regjeringens politikk at kapital, som egentlig er oljepenger, kan brukes til investeringer i Norge. Det er i så fall et gledelig linjeskift, og det er håp for at vi kan se frem til forslag om å bruke noe av statens finansformue på for eksempel samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av infrastruktur.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen har akkurat lagt fram vårt forslag til statsbudsjett for 2023, et ansvarlig og rettferdig budsjett, som bidrar til trygghet i folks hverdag – et budsjett som prioriterer verdiene regjeringen jobber for. Vi vil redusere forskjellene, prioritere trygge velferdstjenester og styrke beredskapen i møte med et urolig Europa. Handlingsrommet i budsjettpolitikken bestemmes ikke primært av hvor mye oljeinntekter som er tilgjengelig, men av arbeidsstyrkens størrelse og kompetanse og av hvor effektivt vi benytter våre ressurser. Dette prinsippet var en del av vurderingen Stortinget gjorde i 2001, da handlingsregelen ble en målestokk som har fulgt alle regjeringer siden og tjent oss godt.
God forvaltning av våre felles ressurser innebærer mer enn bare budsjettkontroll. På enkelte områder er det også avgjørende at fellesskapet bruker statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll. Dette gjelder spesielt våre energi- og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk næringsliv. Jeg har nylig redegjort for regjeringens syn på statlig eierskap i Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap— Statens direkte eierskap i selskaper.
Sparingen i Statens pensjonsfond utland (SPU) skal ivareta langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter, slik at petroleumsformuen kan komme både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Målet for forvaltningen av fondet er høyest mulig avkastning innenfor et akseptabelt risikonivå. De konkrete bestemmelsene om investeringsstrategien fremgår av det fastsatte mandatet, hvor det med enkelte begrensninger også er åpnet for investeringer i fast eiendom. SPU skal utelukkende investere utenfor Norge og i utenlandsk valuta. Investering av midlene ute er, sammen med handlingsregelen, viktig for at SPU kan bidra som et finanspolitisk styringsverktøy.
Handlingsregelen uttrykker at bruken av fondsmidler over tid skal følge den forventede real-avkastningen av SPU, anslått til 3 pst. I det enkelte år skal bruken av fondsmidler tilpasses den økonomiske situasjonen slik at finanspolitikken kan bidra til å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet. Svingninger i fondsverdien må også glattes ut i bruken av avkastningen over tid. Bruken av fondsmidler i det enkelte år kan derfor avvike fra den forventede realavkastningen. Den faktiske overføringen fra fondet i det enkelte år tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, som vedtas av Stor-tinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.
Statskog SF har fått tilslag til kjøp av AS Meraker Brug for 2,65 mrd. kroner. Kjøpet er gjort med forbehold om Stortingets samtykke. Regjeringen har fremmet forslag om å budsjettere kapitalinnskuddet og det statlige lånet til Statskog SF som lånetransaksjoner i norske kroner («under streken»).
Rammeverket for finanspolitikken trekker et klart skille mellom ordinære utgifter og lånetransaksjoner. Ordinære utgifter på statsbudsjettet finansieres med skatte- eller oljeinntekter, inngår i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og slår ut i handlingsrommet i finanspolitikken. Ordinære utgifter veies opp mot hverandre i budsjettprosessen. Lånetransaksjoner er formuesomplasseringer og prinsipielt sett å betrakte som utlån fra statskassen. Lånetransaksjonene inngår ikke i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og finansieres ved at staten tar opp lån. God og konsistent praksis for budsjettering av lånetransaksjoner er viktig for å unngå omgåelser av handlingsregelen og for å ivareta statsbudsjettets funksjon som finanspolitisk styringsverktøy.
Vurderingen av hvorvidt tiltak kan føres som lånetransaksjon på 90-post («under streken»), følger av rammeverket for finanspolitikken og er beskrevet blant annet i avsnitt 8.2 i Prop. 1 S (2022–2023) [«Gul bok»]. Normalt må følgende to vilkår være oppfylt for at noe skal kunne budsjetteres som lånetransaksjon og føres på 90-post:

1. Tiltaket må gi en forventet avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen.
2. Avkastningen må være finansiell og stamme fra inntekter i et marked.

For at en plassering skal gi tilstrekkelig finansiell avkastning må staten kunne forvente å få like godt betalt for risikotaking som det en finansiell investor ville ha krevd i samme situasjon. Videre må avkastningen være finansiell. Statlige realinvesteringer, i for eksempel veier, kan ha høy forventet nytte i samfunnsøkonomisk forstand som følge av tidsgevinster. Statlige realinvesteringer er imidlertid en ordinær utgift i statsbudsjettet, ettersom de normalt ikke gir en finansiell avkastning.
Ovennevnte innebærer at det må gjøres en grundig vurdering av om staten kan forvente en avkastning som svarer til risikoen. Det gjøres isolert for den enkelte investering, og det er ingen direkte kobling eller sammenligning med forventet avkastning i SPU. Kjøpet av Meraker Brug er vurdert etter vilkårene for den generelle budsjettmessige håndteringen av formues-omplasseringer på budsjettet. Styret i Statskog SF anser kjøpet av Meraker Brug som en forretningsmessig investering, og statens finansielle rådgiver har vurdert at kjøpesummen er innenfor rammen av en markedsmessig verdsettelse av aksjene, jf. Prop. 6 S (2022–2023). På denne bakgrunn er det vurdert at kapitaltilførselen til Statskog SF vil gi staten en finansiell avkastning i tråd med det en finansiell investor ville ha krevd.
Effekten av formuesomplasseringer på økonomien er ikke sammenlignbar med andre offentlige utgifter, som for eksempel kjøp av varer og tjenester, som finansieres med økt oljepengebruk.