Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:220 (2022-2023)
Innlevert: 25.10.2022
Sendt: 25.10.2022
Besvart: 02.11.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Christian Tybring-Gjedde (Uav)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Kan utenriksministeren redegjøre for norske økonomiske interesser i Iran?

Begrunnelse

Utenriksministeren har ved flere anledninger gitt uttrykk for at regjeringen fordømmer den grove volden som benyttes av myndighetene mot iranere som protesterer mot regimet. I følge Iran Human Rights er minst 215 mennesker, inkludert 27 barn, drept av sikkerhetsstyrkene under de siste ukenes demonstrasjoner. Det er særlig unge kvinner og menn, født under det islamske regimet, som nå gjør åpent opprør mot økonomisk vanstyre, politisk og religiøs undertrykkelse og sosial kontroll.
Flere stortingsrepresentanter har spurt Utenriksministeren om hva Norge gjør i denne situasjonen. Fra Utenriksministerens svar fremgår det at regjeringen fortsetter dialogen om menneskerettigheter med iranske myndigheter, og vil fortsette å sette fokus på kvinners menneskerettigheter i Iran. Dette gjøres «ved å møte myndighetene, støtte de som blir rammet, forhandle i FN og bruke så mange anledninger som mulig til å uttrykke norske synspunkter, inklusive i møter med Irans ambassade i Oslo.» Jeg kan ikke registrere at regjeringen hittil har signalisert at det kan være aktuelt å bruke flere virkemidler, for eksempel økonomiske, for å legge press på regimet og for å støtte den iranske sivilbefolkningen.
Etter at avtalen om Irans atomprogram, den såkalte «Joint Comprehensive Plan of Action» (JCPOA), ble inngått opphevet Norge 16. januar 2016 flere sanksjoner mot Iran. På hjemmesidene til den norske ambassaden i Iran står det følgende: «Iran er det største markedet som er åpnet på over et tiår og det er store muligheter i de fleste sektorer av økonomien.» Videre står det at spesielt interessante sektorer for norsk næringsliv er «olje og gass, maritim næring, fornybar energi og akvakultur.» Det har også blitt kjent via media at regjeringen inntil nylig forhandlet en skatteavtale med Iran.
Det bes om at utenriksministeren gir en oversikt over norske økonomiske interesser i Iran, herunder i hvilken grad norsk næringsliv er i landet og innenfor hvilke sektorer.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Norges økonomiske interesser i Iran er svært begrensede. Hovedårsaken til dette er internasjonale sanksjoner og at amerikanske sanksjoner vanskeliggjør økonomiske transaksjoner til Iran.
Norge og europeiske land respekterer atomavtalens bestemmelser i tråd med resolusjon 2231 i FNs sikkerhetsråd. Norge er ikke rettslig forpliktet til å følge amerikanske sanksjoner som trådte i kraft etter USAs uttrekk fra atomavtalen i 2018. Det er imidlertid ingen registrert villighet fra norske banker til å bistå med gjennomføring av transaksjoner til Iran på grunn av de amerikanske sanksjonene. Dette følger av bankenes egne interne retningslinjer basert på deres vurderinger av risiko og kommersielle hensyn.
Sektorer som mat, landbruksteknologi og legemidler er unntatt USAs sanksjoner, men for norske banker er risikoen vurdert som for høy.
Norges begrensede eksport til Iran består for det meste av sjømat og noen elektriske komponenter. Ifølge iranske tollmyndigheter har import fra Norge de siste 12 månedene beløpet seg til i underkant av sju millioner dollar. Handel og transaksjoner kan imidlertid gå via andre land, for eksempel De forente arabiske emirater. Vi har derfor ikke tilgang til eksakte tall, men vi vurderer uansett at norsk næringsaktivitet overfor Iran er lav.
Når det gjelder spørsmålet om skatteavtale vises det til finansministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 164 (2022-23) fra representanten Elvestuen.