Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:222 (2022-2023)
Innlevert: 25.10.2022
Sendt: 25.10.2022
Besvart: 31.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan statsråden begrunne hvorfor kommuner i Vestland fylke ikke skal satse på gode botilbud for pleietrengende og hvor mye vil køen på slike boliger øke på bakgrunn av dette dramatiske kuttet?

Begrunnelse

Etter at regjeringen med et pennestrøk fjernet tilskuddet til nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i statsbudsjettet, er det stor uro i Norges kommuner. En bråstopp i ordningen med investeringstilskudd betyr at sykehjem og omsorgsboliger må bygges uten tilskudd fra Husbanken. Dette setter svært mange kommuner i en skvis, men vil også få store konsekvenser for mennesker som sårt trenger en slik bolig. Regjeringen tar seg heller ikke bryet med å begrunne hvorfor tilbudet til pleietrengende innbyggere får en slik dramatisk nedprioritering. Mange er nå engstelig for at dette vil gå hardt utover hvilke helsetilbud kommunene vil kunne gi i en tid der behovet for pleietrengende er økende. Jeg har stor forståelse for at det oppleves svært urettferdig at eldre og utviklingshemmedes behov blir en salderingspost for regjeringen. I mitt eget hjemfylke Vestland, vil dette kuttet ramme mange pleietrengende og deres familier.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Investeringstilskuddet er ikke avviklet, men i likhet med flere andre statlige investeringsprosjekter har vi ikke funnet rom for å prioritere midler til nye tilsagn om tilskudd i 2023. Forslaget har derimot ikke noen innvirkning på utbetalingen av tilskudd til de kommunene som allerede har fått innvilget tilsagn fra Husbanken om tilskudd. Det er allerede innvilget tilsagn om tilskudd til i underkant av 4749 plasser som fortsatt ikke er ferdigstilt.
Så forstår jeg at forslaget er vanskelig for de kommunene som ikke vil kunne søke om tilskudd i 2023. Størrelsen på tilsagnsrammen for investeringstilskuddet vedtas for ett år om gangen. Hovedmålet med regjeringens budsjettforslag er å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, samt utjevne de sosiale og geografiske forskjellene. Derfor har regjeringen lagt frem et stramt budsjett, med tøffe prioriteringer som også berører kommunene. Vi har i 2023 blant annet prioritert å ta tak i fastlegekrisen. For å sikre at fastlegeordningen forblir grunnmuren i vår felles helsetjeneste, har vi foreslått å styrke fastlegeordningen med 690 mill. kroner i 2023. Helårseffekten av forslaget er 920 mill. kroner. En godt fungerende allmennlegetjeneste er en forutsetning for at pasienter og eldre får forsvarlig og tilstrekkelig medisinsk oppfølging på laveste effektive tjenestenivå.
Jeg vil også understreke at gode botilbud er viktig for alle innbyggere, spesielt for pleietrengende. Investeringstilskuddet har tjent fellesskapet godt siden det ble innført i 2008. Med unntak av 22 kommuner, har samtlige norske kommuner benyttet seg av denne subsidieringsordningen. Det har understøttet kommunenes ansvar for forsvarlige og gode helse- og omsorgstjenester til personer som har behov for dette.
Skal vi mestre møtet med en aldrende befolkning, må vi ha en helhetlig tilnærming. Dette er en utfordring som ikke kan løses i helse- og omsorgstjenesten alene. Regjeringen er derfor i gang med en reform som skal gjøre det trygt å bo lenger hjemme. I arbeidet ser vi på hvordan vi best mulig understøtter utviklingen av bedre botilbud, blant annet gjennom å ta initiativ til et eget eldreboligprogram. Det er behov for å utvikle boligløsninger som gjør at eldre opplever trygghet i eget hjem, sosial kontakt og kan ta del i nærmiljøet. Det er også viktig at hjemmetjenesten arbeider forebyggende og bidrar til forutsigbarhet og trygghet i eldres hverdag. Samtidig er det vesentlig at de som har behov for det, får heldøgns pleie og omsorg.