Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:230 (2022-2023)
Innlevert: 25.10.2022
Sendt: 26.10.2022
Besvart: 31.10.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Hvilke grep vil regjeringen selv ta for å motivere elevene til læring og bidra til å dempe konsekvensene av pandemien og streiken på barn og unges læring?

Begrunnelse

Mange elever opplever nå å miste motivasjonen for læring, fordi skolegangen deres har blitt så sterkt preget av pandemien og streik. Elevene som startet på videregående skole høsten 2020 har ikke hatt noen normale skoleår. De to første var preget av pandemi, og i høst kom lærerstreiken. Blant annet kunne NRK tirsdag morgen fortelle om elevene ved Skeisvang videregående skole i Haugesund som ikke har hatt noen eksamen tidligere, fordi avgangseksamen deres i 10.klasse ble avlyst.
Det gjør at elevene nå gruer seg ekstra til møte med sin første eksamen, og det medfører økt press på skolehelsetjenesten. Flere elever er bekymret for at de har gått glipp av pensum og ikke har oversikt over lærestoffet sitt når de skal videre i annen utdanning eller yrkesliv etter videregående.
Regjeringens svar på dette er å plassere hele ansvaret på skolene, og at de kommunene som sparte penger på streiken forventes å bruke pengene på skolen. Det er lett å være enig i det siste, men også ved skoler som ikke ligger i kommuner hardt rammet av streiken er det utfordringer med å motivere elevene til læring etter flere år med unntakstilstand. Samtidig foreslår regjeringen i statsbudsjettet å kutte i midlene til å ta igjen tapt læring etter pandemien, og regjeringen legger ikke inn midler til sommerskole i 2023 som kunne ha vært nyttig for de elevene som har flere år igjen i skoleløpet.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Både streiken i høst og pandemien de foregående årene har rammet elevene på ulikt vis. Elevene som ble rammet går på ulike trinn, de ble rammet i kortere eller lengre perioder og i noen eller flere fag. Når det gjelder streiken, var det noen elever som fikk hele opplæringstilbudet sitt rammet, noen ble i mindre grad berørt, mens de aller fleste elevene ikke ble berørt i det hele tatt. Dermed bør tiltakene kommuner, fylkeskommuner og skoler setter i verk for å følge opp konsekvenser av streiken også variere og tilpasses den lokale situasjonen og de ulike elevgruppenes behov. Det er skoleeiere, kommuner og fylkeskommuner, som har dette ansvaret. En nasjonal plan vil ikke vil møte de lokale behovene, men heller gi risiko for at de tiltakene som besluttes ikke treffer. Å øke antall sentrale styringsdokumenter med tilhørende rapportering fra skoler og kommunesektoren er heller ikke et mål for denne regjeringen.
Som representanten Melby viser til i begrunnelsen for spørsmålet vil både pandemien og streiken kunne ha innvirkning på elevenes motivasjon. Skolene og lærerne har ansvaret for utformingen av elevenes opplæring. Arbeid med motivasjon har både en individuell side, men henger også sammen med det læringsmiljøet som skapes med skolen og i klassene. Det er lærerne som kjenner elevene og de vil derfor også være de beste til å vite hvordan motivasjon for både den enkelte og på skolen. Skoleeierne skal støtte og legge til rette i dette arbeidet, blant annet ved bruk av midler som ikke ble utbetalt under streiken.
Jeg har vært opptatt av at skoleeiere som har vært rammet av streiken må kartlegge situasjonen, lage gode planer og sette inn målrettete tiltak for å følge opp alle de elevene som trenger det. Dette inkluderer behovet for intensivopplæring, et sterkere lag rundt elevene og egne oppfølgingstilbud for elever med særskilte behov. Som jeg har sagt tidligere kan det være aktuelt å vurdere behovet for å bruke de gjeldende ordningene for lærerstudenter og pensjonister i dette arbeidet.
Regjeringen følger aktivt opp konsekvensene av streiken. Som jeg har orientert om tidligere, har departementet hatt tett dialog med Utdanningsdirektoratet for å kartlegge konsekvensene av streiken, inkludert konsekvensene for sårbare elever. I dette arbeidet har også alle statsforvaltere blitt involvert. Departementet har også hatt dialog med både fylkeskommunene, kommunene og KS underveis og etter streiken. Utdanningsdirektoratet vil også bistå skoleeiere og skoler med støtte og veiledning i arbeidet med å følge opp elevene som har vært rammet av streiken.
Jeg mener fortsatt at streiken ble avsluttet så tidlig i skoleåret at det er tid til å gi elevene et godt opplæringstilbud. Selv om skolene ikke kan tilby alle timene elevene har tapt, finnes det flere måter å sikre at elevene får et godt faglig og sosialt utbytte av dette skoleåret.