Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:239 (2022-2023)
Innlevert: 27.10.2022
Sendt: 27.10.2022
Besvart: 03.11.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): En del nordmenn har ingen annen bolig enn en hytte som brukes som folkeregistrert helårsbolig. Ettersom hytter ikke får strømstøtte går mange av disse en tøff vinter i møte. Det er klokt at det ikke gis strømstøtte til hytter og problematisk at hytter brukes som helårsbolig, men tildeling av strømstøtte og bosetting i fritidsbolig er to ulike problemstillinger. Mange er brått satt i en vanskelig situasjon.
Vil statsråden vurdere løsninger som gir strømstøtte til denne gruppa samtidig som man sikrer at ordningen ikke misbrukes?

Begrunnelse

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vurderte først at kunden hadde rett på strømstøtte hvis den kunne legge frem en form for dokumentasjon fra kommunen på at de kunne bo fast i fritidsboligen, uten å presisere hvordan. 30. september presiserte RME at dette kun var mulig gjennom en innvilget bruksendring fra kommunen etter plan- og bygningsloven. Å få innvilget slik bruksendring vil ofte ta svært lang tid, være kostbart og i mange tilfeller ikke være aktuelt overhodet av gode grunner. Behandlingen av søknadene vil innebære en enorm administrativ belastning for mange kommuner.
Inntil strømstøtteloven trådte i kraft, kunne kunder be om å få endret sluttbrukergruppe fra «hytter og fritidshus» til «husholdning» basert på faktisk bruk (jf. NVE veileder 7/2018). Noen valgte å endre sluttbrukergruppe, andre ikke, ettersom det ikke fantes noen praktiske forskjeller mellom de to sluttbrukergruppene for kundene. Forskjellene oppstod med strømstøtteloven som nettopp er avgrenset til sluttbrukergruppen «husholdninger», samtidig som loven tok bort muligheten for å endre sluttbrukergruppe basert på faktisk bruk (erstattet av status i matrikkelen). Konsekvensen er at fritidshus med fastboende i en og samme vei kan være «innenfor» og «utenfor» strømstøtteordningen.
Det haster å utvide strømstøtten til husholdninger uten annen fast bolig. En løsning kan være at de som bor i fritidsbolig fremlegger en bostedsattest fra Skatteetaten som dokumentasjon på at fritidsboligen var deres faktiske bosted før strømstøtteloven ble vedtatt og at en støtte avgrenses til å kun gjelde disse slik at misbruk og uheldige insentiver unngås.
Å rydde opp i situasjonen med at mange tusen nordmenn er folkeregistrert i fritidsbolig, er et helt annet problem som antakelig krever flere innganger for å bli løst: Ordinære bruksendringer iht. plan- og bygningsloven kan løse problemet i en del tilfeller, men vil være uklokt i andre områder. Det kan også være en mulighet at Folkeregisteret framover slår tydeligere ned på flytting til fritidsbolig. Problemet har bygget seg opp over flere tiår og vil antakelig kreve mange år for å gradvis bli løst. De ekstraordinære strømregningene, derimot, er her og nå.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Jeg har forståelse for at mange er bekymret for hvordan vinteren vil bli med vedvarende høye strømpriser.
Strømstøtteordningen gjelder for husholdninger og er avgrenset mot fritidsboliger. Ordningen administreres av nettselskapene, som utbetaler stønad basert på sine kunderegistre, hvor fritidsbolig er en egen kategori. Oppgaven nettselskapene har fått med å administrere strømstønadsordningen for husholdninger, kommer i tillegg til nettselskapenes ordinære oppgaver. For at nettselskapene skal klare å håndtere ordningen er det viktig at den i så stor grad som mulig bygger på eksisterende kunderegistre.
I uenighetssaker mellom nettkunde og nettselskap om hva som er korrekt registrering av kundeforholdet, legger Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som hovedregel til grunn den informasjon som fremgår av matrikkelen. Dette følger av forarbeidene til strømstønadsloven. RME har i sin praksis åpnet for at de som har fått tillatelse fra kommunen til å bo fast i fritidsbolig, får støtte. For å lovlig kunne ta i bruk fritidsboligen som bolig, er det nødvendig å søke kommunen om bruksendring etter plan- og bygningsloven. I mange tilfeller er det også nødvendig å søke om dispensasjon fra arealplan.
Det er utfordrende å identifisere «reelle hyttehusholdninger», sammenlignet med annen bruk av fritidseiendommer, dersom disse skulle inkluderes i strømstønadsordningen slik den er innrettet i dag. Hvis man for eksempel legger folkeregistrert adresse til grunn, vil det være risiko for at det åpnes for muligheter for omgåelse av regelverket og utbetaling av uberettiget stønad. Flere nettselskaper har ved tidligere anledninger gitt tilbakemelding om at endringer i ordningen som krever manuelle korrigeringer, øker arbeidsmengden hos nettselskapene. Flere nettselskaper har begrenset kapasitet til slike endringer. Med det store antallet hytter som finnes i Norge, kan de administrative oppgavene ved et slikt arbeid bli svært krevende.
På bakgrunn av disse hensyn vurderer jeg derfor at det på nåværende tidspunkt ikke er tilstrekkelig formålstjenlig å inkludere de som bruker fritidsbolig som helårsbolig i strømstønadsordningen for husholdningene.