Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:247 (2022-2023)
Innlevert: 27.10.2022
Sendt: 28.10.2022
Besvart: 04.11.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Hvordan vil regjeringen sikre at ulike former for statsstøtte til grønne industrier ikke lekker ut i uforholdsmessig store private formuer, og vil regjeringen stille krav til hvor store lederlønninger og bonuser for de som mottar slik støtte kan være?

Begrunnelse

I juni i år lanserte regjeringen sin nye batteristrategi. I strategien ble det annonsert av batteriselskapet Freyr vil få fire milliarder i statlig lånegaranti. Kun få dager etter næringsministeren la frem Eierskapsmeldingen nå i høst, kom nyheten om at Freyr-sjefen tok ut lønn og bonus på 27 millioner kroner for 2021. I Eierskapsmeldingen tar regjeringen viktige grep mot lederlønninger i selskaper hvor staten er eier.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Staten forventer at selskaper der staten har direkte eierskap kan tilby en godtgjørelse som er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende og at hensynet til moderasjon skal ivaretas. I den nye eierskapsmeldingen har vi forsterket hensynet til moderasjon gjennom en ny forventning om at forskjeller i godtgjørelsen til ledende og øvrige ansatte skal hensyntas i moderasjonsvurderingen, og at selskapet særskilt begrunner dersom toppledere får høyere lønnsjusteringer enn øvrige ansatte. I vurderingen sees det også hen til kroneverdien av justeringen for øvrige ansatte. Vi har også begrenset adgangen til bonusordninger for ledende ansatte i selskaper med statlig eierandel, samtidig som forventningen til maksimal oppnåelig bonus reduseres fra 50 til 25 pst.
Det er ingen hemmelighet at jeg mener at også selskaper eid av private bør vise moderasjon når det gjelder lederlønninger. Det er imidlertid selskapene selv som må vurdere hvordan overskuddet fra virksomheten skal fordeles.
Målet til denne regjeringen er å mobilisere mest mulig privat kapital til industrisatsinger som har en plass på veien mot et lavutslippssamfunn. Regjeringen har sagt at vi er villige til å stille opp med finansieringsvirkemidler, primært i form av lån og garantier, der det kan bidra til å utløse investeringer. Regjeringen heier på alle grønne initiativer som kan bidra til økt verdiskaping i Norge, herunder industrisatsinger i batteriverdikjeden.
Eksfins ordninger er åpne for gode prosjekter i alle næringer og Eksfin foretar selvstendige analyser av hvert enkelt prosjekt de får søknad om finansiering til. Eksfin tar selv beslutning i enkeltsaker. Eksfin har indikert at de kan stille med inntil 4 mrd. i garantier fra Eksfin under forutsetning av at gitte betingelser oppfylles.
Når det offentlige bidrar med ulike former for støtte til næringslivet, for eksempel gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva eller Eksfin, er det for å oppnå noe som næringslivet ellers ikke ville gjort. Det kan for eksempel være banebrytende forskning eller finansiering av nye produkter eller tjenester som ikke ville sett dagens lys uten offentlig støtte. Statlig støtte til selskaper bør vurderes ut ifra de målene som er satt for ordningene og hvordan pengene som blir bevilget er blitt forvaltet.
Offentlig støtte finansierer typisk bestemte prosjekter, og vil ofte utgjøre en liten del av selskapets økonomi. Det kan være uforholdsmessig inngripende at slik støtte skal legge føringer for hvordan selskapet for øvrig forvalter overskudd eller fastsetter lønn og bonuser. Når det er sagt, vil all offentlig støtte være støtte til eierne av selskapene. Derfor må statlige støtteordninger være godt begrunnet og ha et klart mål for hva som skal oppnås med støtten.