Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:248 (2022-2023)
Innlevert: 27.10.2022
Sendt: 28.10.2022
Besvart: 08.11.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Hva er provenyet/inntektene fra Arbeidstilsynets overtredelsesgebyr samlet sett (gjerne årlig oversikt i perioden 2017-2021), hvor mange saker ender med å nå det øvre taket for overtredelsesgebyr (gjerne årlig oversikt i perioden 2017-2021), og hva vil et anslått proveny være av å heve gebyrtaket til henholdsvis 30, 50 og 60 G?

Begrunnelse

Arbeidstilsynet kan med dagens regler, jf. arbeidsmiljøloven § 18-10 første ledd, ikke ilegge overtredelsesgebyr større enn 15 G.
Samtidig har mye skjedd siden dagens øvre gebyrgrense ble vedtatt i 2013. Kriminaliteten blir stadig mer kompleks og aktørene mer profesjonelle. Det er kjent at store aktører med solid økonomi kan oppnå store besparelser og gevinster som følge av alvorlige brudd på reglene. Det man sparer på manglende lønnsutbetaling til ansatte, overtredelse av stansingsvedtak eller andre brudd, kan i flere tilfeller overgå det maksimale gebyret.
I slike tilfeller vil Arbeidstilsynets verktøykasse, herunder overtredelsesgebyret, miste sin effektive og preventive virkning. Gode grunner taler derfor for å heve gebyrtaket.
I denne sammenheng håper jeg statsråden kan bidra til å opplyse om dagens proveny og hvor mange saker som ender med å nå det øvre taket for ileggelse av overtredelsesgebyr. Det bes også om et anslag - så godt det lar seg gjøre - på hvilket merproveny et hevet gebyrtak vil innebære.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen:

Svaret i pdf-format