Svar
Trygve Slagsvold Vedum: Grunnrenteskatt er en ekstra skatt som skal sikre fellesskapet en høyere del av overskuddet fra utnyttelse av felles naturressurser og er utformet for å hensynta særtrekkene i næringene. Når samlet skattesats blir høy, er det viktig at skattegrunnlaget utformes nøytralt, slik det er gjort i grunnrenteskattene. Da kan fellesskapet sikres en høy del av overskuddet samtidig som selskapene har insentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer.
Formålet med høyprisbidraget er å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon som følge av de høye energiprisene. Høyprisbidraget er tilpasset den spesielle situasjonen vi er i, og er ikke et varig element i skattesystemet slik som grunnrenteskatten på vannkraft. Departementet har informert om at det legges til grunn at høyprisbidraget skal avvikles senest innen utgangen av 2024.
Det legges til grunn at det spørres om hvor stort et ekstraordinært satstillegg i grunnrenteskattene på vann- og vindkraft må være for å innbringe det angitte provenyet. I punkt 5.2.2 i Prop. 1 LS (2022–2023) har departementet vurdert økt grunnrenteskattesats på vannkraft, det vil si utover økningen som er foreslått i budsjettet for 2023, som et alternativ til høyprisbidraget. De relevante avsnittene siteres nedenfor.
«Departementet har som et alternativ til høyprisbidrag vurdert å øke grunnrenteskattesatsen ytterligere, det vil si utover økningen som er beskrevet i punkt 5.2.1. Som departementet omtaler i punkt 5.2.1, er det imidlertid sterke argumenter mot å endre grunnrenteskattesatsen i takt med svingende kraftpriser. Fra og med 2021 ble grunnrenteskatten på vannkraft lagt om til en kontantstrømskatt for nye investeringer med umiddelbar utgiftsføring av nye investeringskostnader. En egenskap ved kontantstrømskatten er at den virker nøytralt på investeringsinsentivene dersom skattesatsen ligger fast, og forventes å ligge fast, over investeringens levetid, slik at inntekter og fradrag blir beskattet med samme sats. Det er derfor klart ønskelig å legge opp til et nivå på skattesatsen som kan stå seg over tid. Å begrunne en satsøkning med økte kraftpriser i deler av Sør-Norge vil ikke berede grunnen for slik stabilitet.
En endring i grunnrenteskattesatsen bør følgelig ha en begrunnelse som kan stå seg over tid, og den bør kunne forsvares også i lavprisperioder. Høyprisbidraget vil, i motsetning til økt grunnrenteskattesats, bare hente inn inntekter så lenge prisene er høyere enn 70 øre per kWh. Det ligger derfor i sakens natur at høyprisbidraget er utformet for å innkreve en andel av inntektene i en høyprissituasjon. Et slikt formål er systemfremmed i grunnrenteskatten. En nøytral grunnrenteskatt tilsvarer i praksis et passivt statlig medeierskap i virksomheten, der staten (gjennom skattesatsen) dekker en like stor del av nedsiden som den tar av oppsiden. Eksempelvis ville en egen «toppsats» i grunnrenteskatten med et innslagspunkt over 70 øre per kWh brutt med dette grunnprinsippet, siden staten da ville tatt en større del av inntektene enn kostnadene i høyprisperioder. En slik asymmetri kunne videre gitt insentiver til skattemessige tilpasninger, ikke minst rundt årsskiftet. Videre ville en økt grunnrenteskatt heller ikke, uten større systemendringer, bidratt til økte skatteinntekter fra småkraftverk i prisområdene som over lengre tid har hatt høye kraftpriser. Det skyldes at slike kraftverk ikke er omfattet av grunnrenteskatten.
Departementet anser på bakgrunn av det ovennevnte at det ikke er formålstjenlig med ytterligere økninger i grunnrenteskattesatsen i stedet for innføring av et høyprisbidrag.»
Regjeringens forslag om høyprisbidrag og økt grunnrenteskattesats for vannkraft har en helårsvirkning på 24,9 mrd. kroner. Dersom en ikke skal øke/innføre ordinær grunnrenteskatt utover dagens nivå for vannkraft på 37 pst., bruke tilsvarende sats for vindkraft, og erstatte høyprisbidraget med et høypristillegg i grunnrenteskattene for vann- og vindkraft, anslår departementet at satstillegget må settes til 20 pst. (effektivt) for å opprettholde det påløpte provenyet i 2023 i regjeringens forslag.
Dersom dette alternativet skal bringe inn 43,5 mrd. kroner påløpt i 2023 som angitt i spørsmålet, dvs. 18,6 mrd. kroner mer enn i regjeringens forslag, anslår departementet at et høypristillegg i grunnrenteskattene må settes til 34 pst. Det gir samlet effektiv marginalskatt for vann- og vindkraft på 93 pst. Med fradraget for grunnrenterelatert selskapsskatt i grunnlaget for grunnrenteskatt blir da de formelle grunnrenteskattesatsene for vann- og vindkraft på 91,0 pst.
Det understrekes at proveny og skattesatser er anslått på usikkert grunnlag og at utviklingen i kraftpris vil ha stor innvirkning på anslagene. Bokført effekt i 2023 vil være avhengig av hvilke endringer som ev. gjøres for inntektsåret 2022. Fjerning av høyprisbidraget i 2023 vil ha større virkning på bokført proveny i inntektsåret enn økte grunnrenteskattesatser som innbetales året etter inntektsåret.
Samtidig gjøres det oppmerksom på at det ikke fastsettes en separat selskapsskatt for kraftvirksomheten. Inntekt fra kraftvirksomhet inngår sammen med inntekter fra selskapets øvrige virksomheter i skattefastsettelsen der det fastsettes en samlet selskapsskatt. Det vil derfor ikke være praktisk gjennomførbart å fastsette en ekstraordinær overskuddsskatt i 2023 for kraftbransjen via selskapsskatten.