Liv Kari Eskeland (H): Det synes å vera ueinigheit mellom departementet og NHO luftfart om kva som er ein normalsituasjon for flytrafikken.
Kva informasjon sit departementet på som NHO ikkje har tilgang til, ettersom departementet no meiner ein er tilbake på normalt nivå?
Begrunnelse
På svar på spørsmål frå underteikna svarar statsråden mellom anna som følger:
«Det mellombelse pandemirelaterte flyrutekjøpet på ruta Stord–Oslo i 2021 vart gjennomført utanfor dei normale prosedyrereglane for flyrutekjøp. Dette var grunngjeve med at me sto i ein krisesituasjon som ein ikkje kunne sjå kome då reglane vart utforma. I ein normalsituasjon, som no, kan eit slikt mellombels flyrutekjøp vanskeleg forsvarast.»
Frå NHO luftfart sitt høyringsinnspel til komiteen:
Hittil i år (per september) har flytrafikken gått ned med 22 % sammenholdt med 2019. Av dette er tilbakegangen hele 27 % for internasjonale reiser og 14 % for innenriks reiser. Redusert omsetning for flyselskapene i det norske markedet forventes å kunne utgjøre om lag 7 milliarder kroner for hele 2022, sammenholdt med 2019-nivå. Den økonomiske bråstoppen i 2020 skyldes pandemien og de smittevern- og reiserestriksjonene som myndighetene iverksatte for å slå ned virusutbruddet. Effekten av krigen i Ukraina setter nå sitt dystre preg på luftfarten, før bransjen er i nærheten av å hente seg inn etter pandemien. Den nye krisen overlapper den gamle.
Flyselskapene har så langt overlevd gjennom betydelig nedskalering av virksomheten, samt gjennom låneopptak og ny kapital fra eiere. Det forventes nå et vesentlig nedjustert flyrutetilbud både i norsk innenriks og det internasjonale markedet for den kommende vinterperioden. Flyselskapene har så langt i år hatt betydelige økonomiske tap, og det er et godt stykke frem til lønnsom drift. Store deler av bransjen er finansielt svak og spesielt sårbar for etablering av konkurrerende flyselskap fra andre land med lavere kostnadsnivå og gunstigere lønns- og ansettelsesvilkår.
Avinor har i sine prognoser for 2023 lagt til grunn en trafikkreduksjon på omtrent 10 % sammenholdt med 2019-nivå. Det er dermed ennå et stykke frem til den "nye normalen". Til tross for ettervirkningene av pandemien og konsekvensene av krigen i Ukraina, foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2023 tiltak som vil ytterligere svekke rammebetingelser og konkurransekraft for norsk luftfart. Dette er bekymringsfullt.