Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:257 (2022-2023)
Innlevert: 28.10.2022
Sendt: 31.10.2022
Besvart: 07.11.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Vil statsråden ta initiativ til at også straffeloven § 185 (2) bokstav d, vil inngå i den varslede vurderingen av lovendringer i forlengelsen av Ytringsfrihetskommisjonens utredning?

Begrunnelse

Det vises til mitt skriftlige spørsmål nummer 2972 (2021-2022) av 22.09.22 og statsrådens svar på spørsmålet av 29.09.22. Temaet for spørsmålet var revisjon av straffeloven § 185 og spørsmålet var foranlediget av Høyesteretts dom av 08.09.22. Statsråden viser i sitt svar til Ytringsfrihetskommisjonens utredning – NOU 2022: 9 – og at det vil være hensiktsmessig å vurdere endringer i straffeloven § 185 som ledd i oppfølgingen av utredningen.
Det vises videre til Høyesteretts dom av 30.09.22, hvor lagmannsrettens domfellelse for overtredelse av straffeloven § 185 ble opprettholdt. Saken gjaldt domfellelse for hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønnsidentitet – straffeloven § 185(2) bokstav d. Spørsmålsstiller mener den nylig avsagte dommen reiser flere prinsipielt viktige problemstillinger om anvendelsesområdet for straffeloven § 185 og at flere av de momenter som det ble pekt på i begrunnelsen for spørsmål 2972 (2021-2022) gjør seg gjeldendene også for denne dommen. Det bes på denne bakgrunn om en bekreftelse på at også rekkevidden av straffeloven § 185(2) bokstav d, vil bli behandlet ved den varslede vurderingen av lovendringer i forlengelsen av Ytringsfrihetskommisjonens utredning.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis vil jeg vise til mitt svar på representantens spørsmål nr. 15:2972 besvart 29.09.2022.
«Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» ble i desember 2020 inkludert som diskrimineringsgrunnlag i flere bestemmelser i straffeloven, inkludert straffeloven § 185 om hatefulle ytringer, jf. bestemmelsens annet ledd bokstav d. Endringen ble begrunnet med at personer med en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger, er en særlig utsatt minoritetsgruppe. Forslaget om å inkludere «kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven fikk bred støtte i høringen og i Stortinget.
En undersøkelse av befolkningens holdninger til lhbtiq-personer gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2022 viser at negative holdninger til personer med andre kjønnsidentiteter og -uttrykk enn kjønnet de ble tildelt ved fødsel, dessverre fortsatt er forholdsvis utbredt. For eksempel hadde 18 prosent av de spurte negative holdninger til personer som ikke ser på seg selv som hverken kvinne eller mann. 15 prosent hadde negative holdninger til personer som noen ganger kler og oppfører seg som en av det andre kjønn. Dette peker i retning av at denne gruppen fortsatt har behov for et strafferettslig diskrimineringsvern.
Det fremgår av NOU 2022: 9 at Ytringsfrihetskommisjonen ikke har foreslått endringer i de ulike diskrimineringsgrunnlagene i straffeloven § 185. Kommisjonen forslag går ut på å gjøre bestemmelsen mer forståelig og å tydeliggjøre hva som faktisk er straffbart.
Jeg forventer derfor ikke at høringen av Ytringsfrihetskommisjonens utredning vil foranledige en ny vurdering av «kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» som en del av diskrimineringsgrunnlagene i bestemmelsen, og det foreligger heller ikke ellers noen planer om en slik vurdering. Men det er viktig at vi sikrer at lovverket virker etter lovgivers intensjon.